Januar 2008. Det er overskyet i Buttermilk Mountain utenfor Aspen i Colorado. Jeg er på min aller første reportasjetur for skibladet Fri Flyt og småfryser litt med et speilreflekskamera hengende i en stropp rundt halsen. Det er finale i slopestyle på ski i X Games. For første gang har Norge fire mann med i det som som er vinterens høydepunkt for alle som konkurrerer med twintipski på beina. Tre av dem kjenner jeg fra før, PK Hunder fra Øyer, Anders Backe fra Vikersund og Thomas Dølplads fra Bærum. Men det er fjerdemann som gjør at Norge virkelig har sjansen til å vinne denne gangen. Andreas Håtveit kommer fra Sudndalen, et ørlite sted langs riksvei 50 mellom Oslo og Bergen. Jeg har selvsagt hørt om han: Gutten som lever i snøen, tror på Gud, bælmer skummet melk i litervis og kan alle triksene i den boka om skikjøring som ennå ikke er laget. I dagene før X Games-finalen blir jeg kjent med han. Jeg forklarer at jeg er utsendt reporter for Fri Flyt, og han svarer ivrig på spørsmålene mine. Jeg kan gå ut og inn av teltet hvor verdensstjernene hviler mellom slagene eller stikke innom huset der han bor.
Mens jeg småhutrer på sidelinja og prøver å få bildene skarpe, skjer det norsk skihistorie i Buttermilk Mountain. Det blir ikke svenske Jon Olsson denne gangen. Unggutten Jossi Wells fra New Zealand når heller ikke opp. Andreas Håtveit fra Sudndalen gjør backflip av railen og 1260 på det nederste hoppet. Wells og Olsson gratulerer Andreas med seieren allerede før poengsummen kommer opp på tavla. Jeg ser for meg den ville jubelen og det store gliset etterpå. I kulissene jobber broren Jon på spreng for å levere bildene til NRK. Selv er jeg i intervjukø, langt bak ESPN og diverse amerikanske kanaler. Andreas Håtveit har tatt av, på et blunk er han blitt en av sportens absolutte superstjerner. Resten av historien får du i denne boka her. Den handler om å gjøre dine egne valg og stå for dem. Den handler om to helt spesielle brødre og om en helt ny form for skikjøring. Den handler om hvor mange timer på ski som skal til for å bli best i verden. Den handler om å gå på trynet og reise seg igjen. Ikke en gang, men mange hundre.
Historien er fortalt av Thomas Kleiven. Han fikk kallet til å bli skifotograf allerede på ungdomsskolen og er den eneste som har begynt på skigymnas for å ta bilder. Han har dokumentert hvert eneste trinn i karrieren og livet til Andreas siden 2004. I realiteten har han jobbet med denne boka i ti år.
