– Har ikke sett så vakre sekunder i en skilfilm før

Anmeldelsen er skrevet av Fri Flyts freelancejournalist Alexander Urrang Hauge.

De første minuttene av Headspace er klippet på mesterlig vis, og forteller historien om lille Hedvig som er så aktiv at venner vegrer seg mot å ha familien Wessel på besøk. Vi skulle gjerne stoppet opp og sett mer, hørt enda mer fra familie og støtteapparat.

Eller er det filmens styrke? En smakebit på et liv og en karriere, men appetitt for så mye mer? 

Les også

– Større og mer krevende enn jeg hadde trodd

Hun står både som regissør og produsent av Headspace. En skidokumentar om oppturer og nedturer hos skifenomenet Hedvig Wessel.

Det aller fineste øyeblikket i filmen, og som kanskje også føles som det mest genuine, kommer i et intervju i det vi må kunne anta er Hedvigs leilighet. Hun sitter i en stue med duse farger, slickback-hestehale og skarpt blikk.

Hun kunne vært en advokat på vei til yogatrening, en sykepleier med sidegeskjeft som interiørarkitekt, en gründer som lanserer en ny merkevare.  

Hun forteller om nederlaget i OL i Pyeong Chang i 2018, hvor hun endte opp med en 5. plass. Nøyaktig etter sju minutter og 28 sekunder i filmen spekulerer hun i egne avgjørelser om framtiden etter kulekjøring og medaljejag. Her får vi plutselig se en dønn ærlig og oppriktig Hedvig Wessel som viser hvor hjertet hennes her er: ikke i et toppidrettssirkus, men i fjellet og snøen.

Vi ser plutselig en varme og noe følsomt, urørt, rått og interessant. Jeg tror ikke jeg har sett noen så vakre sekunder i en skilfilm før, som ikke har vist skikjøring. 

Les også

– Jeg har følt meg litt låst når jeg har kjørt FWT

Etter fire sesonger i Freeride World Tour tar Hedvig Wessel en pause fra konkurransen. På årets deltagerliste glimrer hun med sitt fravær.

Hvilken sjanger er Headspace?

Eller vent, er dette en skifilm? 

Headspace fremstår nemlig ofte som en schizofren film som ikke helt greier å bestemme seg for om det er en lang filmtrailer, en amerikansk sportsdokumentar, en tradisjonell skifilm eller bare en dokumentar-dokumentar.

Skifilmer har en tendens til å bli veldig forutsigbare og følger et ganske fast script. Amerikanske sportsdokumentarer pøser på med et hav av kilder som serverer korte, kontroversielle setninger, kryssklippet med actionbilder og oppbyggende dramatiske følelser. 

Headspace prøver alt den kan å være noe annet, og på mange måter lykkes filmen når den er tro mot sin antatt opprinnelige ide - fortelle Hedvigs historie. Men når den frir til andre forventninger faller den ned i samme skifilmgryta? 

En rekke kilder tegner et bilde av et sjeldent atletisk talent som satser alt i Freeride-touren med et nådeløst konkurransetalent. I det filmen antyder at Hedvig Wessel aldri helt kom inn i miljøet, at andre kjørere var redde henne og fryktet kjørestilen, haster filmen videre. 

Les også

Hedvig Wessel vant igjen!

Hedvig Wessel vant Scandinavian Big Mountain Championships for tredje gang på rad onsdag.

Der snøhjertet er

Jeg håper vi få skulle se enda mer her, finne enda mer ut av hvorfor Hedvig ble så god - og hva som er hennes personlige kvaliteter. På samme måte som Hedvig Wessel umulig kan tvile når hun brøler ned stupbratte fjellsider med et voksende skred bak seg, burde hun hatt samme selvtillit når hun laget sin egen film. Drit i høfligheten, bor heller kniven i snøhjertet!

Hedvig Wessel representerer også noe som er større enn seg selv, nemlig det som på uoversettelig engelsk kalles female empowerment. I stedet for å fri til merkevarer, hadde det vært legendarisk om hun fridde til alle puddersøstre der ute - som fortsatt er nedsnødd i en mannsdominert sport. 

På tross av dette er Headspace i seg selv et slags pionerarbeid for likestilling i frikjøringsverden. Finnes det andre skifilmer regissert og dedisert til en kvinne? 

I de beste øyeblikkene får vi bare Hedvig, i de svake øyeblikkene blir det klisjefylte tanker om Alaska og Haines, som vi har hørt tusen ganger før. 

Les også

Tonje lever av å lage skifilm

Tonje Kvivik (27) bor i Canada og lever livet som skiproff. Nylig var hun i Norge for å lage film i norske fjell. Fri Flyt var med kristiansandjenta på innspilling.

Les også

– Hold lav profil, blend deg inn

Av alle tindevegledere i Norge er bare seks prosent kvinner. Da Merrick Mordal Johnston søkte til opptak i Nortind var hun ikke bare eneste kvinne i kullet. Hun var også første mor til å ta guideutdanning i Norge - det vil hun gjøre noe med.

Råsterk og bratt

På sitt mest intense er Headspace råsterk, og som en platespiller med diamant på stiften håper vi filmen skal finne en rille og spille noe mer fra Hedvigs egentlige soundtrack. 

Skikjøringen fra Alaska er rå og Hedvig Wessels kjøring er så god at det virker irrelevant å snakke om herre- og dameklasser. 

I fine intervjustrekk sier hun at «hjertet hennes er i skikjøringen, at hun må være i fjellene». 

Hedvig Wessel står oppført som både regissør og executive producer. Det er Ryan Kenny som har stått for regien. Vakrest er filmen når Kenny slipper løs sitt visuelle arsenal, men kanskje skulle selve historien - eller storyen - vært tightere, dypere og råere fortalt? 

Skifilmers kommersielle bindinger er verdt en diskusjon i seg selv. Det er så mange logoer, produkter og referanser til sponsorene at noen voksne burde grepet inn. I et intervjustrekk sitter Hedvig Wessel på gulvet i lotusstilling, omgitt av hjelmer, klatreutstyr og bagasjevesker. Er det vågalt å gjette at filmens navn er en lissepasning til Hedvig Wessels skisponsor eller henspeiler den til en tilstand av mindfulness?

De siste minuttene av Headspace  tegner et poetisk liv av et frikjøringsliv som er fengslende vakkert og vitner om at Hedvig Wessel som fortsatt har uendelig mange svinger og dropp i beina. Det er med andre ord bare å glede seg til neste vinter og kommende filmer. 

I høst skal skidokumentaren Headspace på turné i Norge og vises på ulike skifilmfestivaler i utlandet.

Les også

Klar med Topptyrikon: – Han fryktet ingenting

Med norske fjell som kulisser, beholder Trygg Lindkjølens oppfølgerfilm den særegne oppskriften: Heftig ski- og brettkjøring i svart-hvit, akkopagnert med tung, hjemmelaget rock og null dialog.

Les også

– Det er noe med å være vertskap for sin egen film

Tidligere har Nikolai Schirmer vært en sentral del av Fri Flyt Film Tour. Nå lanserer han sin egen filmturné.

Les også

Turnéen er i gang: – Heftige greier

Skifilmfesten har startet, og Bergen er i foreløpig ledelse. – For mange er dette starten på sesongen. Det er for å komme i modus, sier Tor-Erik Moen.