– Hva legger du i «no bullshit» når du beskriver filmen?
– Nei, det er liksom ikke noe innpakning, det er bare skikjøring. Det virker som om folk trenger en unnskyldning for å lage en skifilm, men man kan jo bare lage en skifilm – folk har lyst til å se på skikjøring, sier Trygg Lindkjølen.
Se «Off the grid» lenger ned i saken.
Tilbake til røttene med gamle kjente
I filmen får vi se en viss olympisk mester, Øystein Bråten, som Trygg har kjent siden barndommen. Etter mange år uten å kjøre sammen, har de nå funnet tilbake til gamle takter.
– Jeg og Øystein har kjent hverandre siden vi var tidlig i tenårene, da vi kjørte en del sammen som kids. Vi har ikke kjørt sammen på kanskje ti år, men i fjor begynte vi å henge sammen igjen, dro på surfeturer, og bestemte oss for å lage skifilm. Det har vært veldig hyggelig, nesten som å bli kjent på nytt. Øystein er ydmyk, hardtarbeidende og flink i fjellet.
Men overgangen fra parkkjøring til frikjøring kom ikke uten utfordringer.
– De første ukene var det en del frontpunching fordi han er vant til å stompe parklandinger. Gikk over styret på flere landinger, men etter en uke begynte han å sticke mye mer.
Livet utenfor rutenettet
Tittelen «Off the Grid» speiler både de praktiske utfordringene med å filme uten strøm og vann, og et dypere ønske om å koble seg fra sivilisasjonen og være til stede i naturen.
– Kan du forklare hva du legger i tittelen «Off The Grid»?
– Det kommer fra at vi bodde på en hytte i Sogndal, på bunnen av Hodlekveskogen, i flere uker. Det var da vi fikk mesteparten av puddershotsene til filmen. Hytta hadde verken innlagt strøm eller vann, så det var veldig «off the grid». I tillegg gjorde vi litt telting på våren, og jeg bodde i bilen min i to måneder i Nord-Norge, så det var et underliggende tema for oss mens vi filmet.
Å lage film langt utenfor allfarvei har sine praktiske utfordringer, spesielt når det kommer til teknologi.
– Når vi bodde på den hytta, måtte vi kjøre fram og tilbake til sivilisasjonen annenhver eller hver tredje dag, for å lade opp utstyr og fikse opp i litt praktikaliteter.
Teknologi møter natur
Filmen åpner med en slående visuell kontrast – Trygg i et rom omringet av skjermer, mens Øystein sitter foran en sprakende peis. Dette setter tonen for filmens underliggende budskap om å koble seg av fra den digitale verdenen.
– Navnet på filmen skulle være «Off the grid», også fant jeg den kunstutstillingen. Så følte jeg det var veldig kult med de introshotsa vi hadde på hytta, at det var i kontrast til noe. Både jeg og Øystein er veldig glad i å komme oss vekk fra sivilisasjonen litt.
Ikke alltid drømmeføre
Med store navn på laget som Øystein Bråten og Emil Granbom, er det naturlig at forventningene til actionscenene er høye. Men den norske vinteren har sin egen vilje, og føret var ikke alltid på sitt beste.
– Øystein har noen store hits, og Emil gikk ganske bananas med en stor naturlig treer. Jeg føler ikke denne sesongen la opp til at det skulle skje så mye vilt, på grunn av dårlig føre. Vi hadde ikke mange dager med «drapå-føre». Så egentlig var jeg litt ustoka på det lenge, for man har lyst til å overgå seg selv og gjøre drøyere ting enn man har gjort – og det tror jeg ingen av oss gjorde i denne filmen. Men da jeg begynte å sette det sammen, fanga jeg en god vibe av å være ute, ha det gøy, finne på fete ting og kjøre pudder med kompiser. Det er jeg ganske stolt av.
Fra tung metal til variert musikk
Tryggs forrige film «Topptyricon« var akkompagnert av hans egenkomponerte heavy metal-soundtrack, men denne gangen har han tatt en litt annen musikalsk retning.
– Den forrige filmen hadde et litt ironisk heavy metal-tema. Og det er ganske lett å lage musikk som er en parodi av noe jeg kjenner godt. I tillegg lagde jeg musikken mens jeg klippet. I år starta jeg med musikken allerede i januar, og brukte mye bedre tid. Det er ingen heavy metal, men flere ulike sjangere. Det er definitivt den beste soundtracket jeg har lagd.
