The Land Of Giants: Skifilmens fast food

Jeg vet ikke om skifilmprodusenter forstår ironi eller tenker at det er et relevant virkemiddel i actionsport, men de første intervjustrekkene i filmen omtaler Haines i Alaska på sedvanlig vis. Snøen, rennene  - eller «spines» og hvor stort det er for akkurat dem å oppleve Haines. 

For oss som står og svaier bakerst i kinolokalet eller utestedet med en lunka 0,4-pils til 109 kroner, vil kanskje føle en slags distanse til slike budskap. 

Men det blir som om å kritisere cola for søtsmaken. Matchsticks er nettopp skifilmens fast food. Den scorer på alle parametre, men etterpå er det vrient å si hva du egentlig har dyttet i deg. 

Du finner lenke til The Land Of Giants lengst ned i saken.

Les også

– Har ikke sett så vakre sekunder i en skilfilm før

Vi ser plutselig en varme og noe følsomt, urørt, rått og interessant. Hedvig Wessels nye film spiller på nye strenger hos Fri Flyts anmelder.

Gigantisk skikjøring

La oss ikke et sekund glemme, eller overse, hvor rå dagens skikjøring er. The Land Of Giants kan stå på repeat på 65-tommeren din gjennom hele høsten og vinteren, som en slags pudderpornografisk fantasi om hvor tankene dine egentlig er. Vår egen Hedvig Wessel er med og råkjører med en fandenivoldsk innstilling i Alaska, mens Tonje Kvivik brillierer i dyp, japansk puddersnø.

Et annet faktum som gjør The Land Of Giants til en ekstra severdig film er de helt absurde snømengdene som USA og Canada fikk sist vinter. Spesielt scener fra Sierra Nevada viser enormt mye snø og skogskjøring som er så fin og hvit og dyp at man skriver putekjøring på ønskelista for årets sesong. 

Rent fotografisk veksler regissør Dustin Lindgren mellom frekk filming, helikopter og dronebilder - og man kan ikke annet enn å være nesegrus fan av en del dronesekvenser. Allikevel savner jeg nærheten, tett på, ansiktene, lyset, jage det perfekte lyset som ikke bare er bluebird og gammen, men også ekte fryd. Skifilmen har alltid vært i et slags skjæringspunkt mellom det subkulturell, nærheten til sponsorer og markedsføring og ren reklame. 

Les også

– Det er noe med å være vertskap for sin egen film

Tidligere har Nikolai Schirmer vært en sentral del av Fri Flyt Film Tour. Nå lanserer han sin egen filmturné.

Er «great» godt nok? 

I dag har oversvømmes enhver instagram- og youtube-feed av actionsportsegmenter med stadig bedre kvalitet. Sosiale medier har demokratisert filmskaping og den gode idéen og filmskaperen med brennende hjerte for sin ide, kan trumfe store budsjett. Det er et race og RedBull pusher kanskje nivået aller mest - eller gjør de det? 

Kjør som en kvinne

Filmen fortjener også honnør for å løfte kvinnelige skikjørere opp og frem - der de hører hjemme. Uten å ha ført presis statistikk begynner vi å nærme oss Solberg-regjeringen i kvinneandel. Ikke et eneste satans sekund for seint. 

Om det er snøfallets påvirkning eller en slags meteorologisk fetsij som rår innad i Matchsticks er uvisst, men omtrent hvert nye sted -  lokasjon som det heter på moderne influencersk - introduseres med til en slags forklaring på hvorfor det snør så mye akkurat her. Stort sett er det varianter av o-fag-kunnskapen: Skysystemer beveger seg over hav, for deretter å treffe fjell - som dermed gir - hold my beer - snøfall.  

Etter å sett filmen, spolt litt fram og tilbake, spør jeg meg selv - fordi det er ingen andre spørre. Hva er det som løfter en skifilm fra å være noe som durer lydløst på veggen i en eller annen concept store, og noe som faktisk griper inn, som beveger noe i deg?

Man trenger selvsagt ikke gråte på skifilm, eller finne en ny sannhet i livet, men en smule substans er ikke å forakte. 

Les også

Slik ble han en råskalle på ski

– Hvis jeg skal legge premissene for en dag, er det raske og effektive laps. Prøve å finne noe lekent terreng, sier frikjøringstalentet Stinius Skjøtskift.

Men Schirmer er best 

Segmentet fra Lyngen og Nikolai Schirmer er det desidert beste. Intensiteten, nærheten, rennene, Lyngen - det treffer på en annen måte. Sorry, Amerika. Så hvorfor er det slik? Jeg tror svaret ligger i Schirmers evne til å være en storyteller som forteller om følelsen av å være på tur. Dessuten funker det så fint å ha Mark Abma, franske Coline Ballet-Baz og vår egen Stinius Skjøtskift med i Lyngen. De hårete linjene, den brutale panoreringen der man zoomer ut som viser de spisseste fjell. 

The Land Of Giants gir deg et nesten uendelig magedrag av pudder og blå himmel og man har lyst å skrive et leserbrev med tittelen «Make Matchsticks greit igjen, ikke bare Great», for det er når vi kjenner oss igjen - flatt lys, dyp skog, skranglete norske snøforhold, preik og prat om fedre, turfølgets dialog og dynamikk, minner om å vasse snø som barn - det er da noe treffer oss. 

Se The Land Of Giants på RedBull TV

Les også

10 oppslukende dokumentarer du bør se

Det dype mørket noen av disse utøverne har vandret inn i, er så til de grader deprimerende.

Les også

Randonee ski

Alt om vinterens randonee ski – og tester av tidligere modeller som fortsatt er aktuelle.

Les også

– Gjøre deg så sterk som overhodet mulig

Tidligere landslagstrener Lars Mæland har oppdrag om å få 52 år gamle Kjetil Andrè Aamodt i toppform til skisesongen. Se første episode av treningsserien.

Les også

Disse heisene åpner først

Flere anlegg kjører i gang heisene allerede nå til helgen. Her får du full oversikt over når landets skianlegg åpner.