Lofotr - en magisk verden
Solen har ennå ikke gått ned bak de vakre øyene i horisonten, det er nærmere midnatt og havtåken skaper en trolsk atmosfære. For tre dager siden lå nysnøen lett i fjellene, nå er den solide granitten ennå solvarm - maidager i Lofoten kan by på det aller beste.
En travel vintersesong hadde egentlig satt en effektiv stopper for ski i Lofoten denne sesongen - men mai er ofte en magisk måned. Det har falt nysnø i fjellene og værmeldingen viser sol så langt øyet kan se. Når det tikker inn en invitasjon om heftig skikjøring i Lofot-fjellene, er det vanskelige å si nei. Utstyret pakkes, haiketommelen brettes ut nok en gang.
Fire årstider
De magiske øyene langt mot nord har lenge vært ettertraktet av både den vanlige turist, kinesere så vel som italienere, men har også etablert seg som en solid fjelldestinasjon. Planlegger du turen, er mai måned absolutt tiden - tiden for ski, klatring og kanskje surf?
I sekken min ligger både ski og klatreutstyr - men første mål for turen er et spennende rennesystem opp mot Higravtiden, øyrikets høyeste.
Øyvind; den alltids positive harstadværingen har invitert til tur. Han og Christoffer går på Nord-Norsk Klatreskole, mens Hans er også på besøk. Rasmus som jobber for klatreskolen var oppe dagen før, og kan fortelle om store mengder nysnø. Han er giret på mer.
En fin gruppe. Vi tar fatt på de tusen høydemetrene som venter oss - tusen høydemeter med “støvling”. Et skritt av gangen.
Kontraster
Høydemetrene oppover merkes, men snøen ligger overraskende lavt – selv om den tørre nysnøen fra dagen før har fått merke de varme temperaturene.
Snørenna er mindre ekstrem enn den ser ut som, og slynger seg på tvers over fjellsiden, som en lekende slange. Det blir brattere mot toppen, men aldri så bratt at det gjør noe. Snøen er overraskende bra – vi gleder oss alle til nedkjøringen.
Vårski er vakkert på så mange måter. Kontrastene i naturen er kanskje den mest slående, med klare skiller mellom vinter og sommer; grønne marker i bunn, herlige hvite tinder på topp. Skikjøringen er derimot uten kontraster, den er bare hundre prosent vakker.
Rasmus «gønner» nedover rennen som førstemann, store svinger med mye kraft. På tross av mangel på tørr snø, er skikjøringen fantastisk.
Vi følger etter som perler på en snor. Noen med mer kraft enn andre, andre med raske, små svinger. Fellesfaktoren er sure lår og store smil.
Steinhardt
Lofoten byr derimot ikke bare på god flyt i skikjøringen, øyene tilbyr også klatring i verdensklasse. Med sine store og små fjellvegger i den reneste og hardeste granitt, er Lofoten plassen hvor man også legger seg i flytsonen oppover fjellsiden.
På selve festdagen 17. mai – går toget oppover den ikoniske Svolværgeiten, med flaggene høyt hevet. Klatringen er fantastisk, og utsikten er ikke noe dårligere. Hvilken plass er bedre til å synge nasjonalsangen på, enn på toppen av ett fjell?
Som dessert – skal også Vestpillaren på Presten bestiges. Men først, ennå en skitur opp det klassiske skifjellet Geitgaljen. Nydelig skiføre og stekende sol, topptur i trusa er undervurdert.
Å du mai du milde, for en plass å tilbringe tiden.
