Det er mange mer eller mindre gode grunner til å spasere over en smal fjellrygg som en del av toppturen på ski. Omtrent på samme måte som det kan være mange mer eller mindre gode grunner til å ta en mastergrad i noe annet smalt.
Den beste grunnen er kanskje at den allerede herlige toppturopplevelsen får en ny, og temmelig kul, dimensjon. Å ferdes i bratt og krevende terreng langs luftige rygger er rett og slett ganske gøy. Spennende er det også. Sannsynligvis er det både enklere, mer gøy og mer spennende enn å lage masteroppgave som er kjemisk fri for tekstlikhet med tidligere arbeid av folk som er bedre enn deg. Om det er mer risikabelt kommer nok an på om du er en profilert politiker som jukser eller ikke.
Dette er en artikkelserie som tar deg gjennom de ulike nivåene av ryggtraversering på skitur, fra barneskolens første steg til mastergradens krevende traverser:
Mellomtrinnet (5.-7. klasse): Isfjordtraversen fra Loftskarstind til Galtåtind, Romsdal
Ungdomsskole (8.-10. klasse): Hesteskotraversen over Søre Klauva, Klauva og Kirketaket, Romsdal
VG 1 (1. gym): Grøvelnebba, Sunndal
VG 2 (2. gym): Kjerringljåen på Viromkjerringa, Sunndal
VG 3 (Siste året på gymnaset): Traversen fra Trolltinden til Åbittinden, Sunndal
Grunnfag (Universitet/høyskole): Traversen fra Glennfjellet til Litlgladnebba, Sunndal
Bachelorgrad (Høyere utdanning etter fullført grunnfag): Østryggen på Kirketaket, Romsdal
Mastergrad: Tritindan-traversen over Hesten og til Sandvikhaugen, Sunndal
I fjellene i Romsdal og på Nordmøre finnes en drøss ypperlige utgangspunkt for å ta mastergrad i ryggtraversering på skitur. Spesielt trygt trenger det ikke å være, men tilleggsfarene er ofte andre enn de man lærer om i toppturutøverens møte med barnehagen og småtrinnet i grunnskolen. Og nettopp denne delen av utdanningen må være gjennomført for å kvalifisere til Nordmøre og Romsdals høyere utdanning for ryggtraversering på skitur (NORHUFRPS).
Det tar noen år å gjennomføre kravene til opptak, som er barnehage og småtrinnet på barneskolen. Men når det er gjort har du gått en del varierte toppturer, og er kjent med snøskredfare og alt det innebærer.
Pensum for denne grunnleggende delen av utdannelsen heter Toppturboka, som ble utgitt av Fri Flyt-forlaget i 2024, og Skikompis (2022) fra samme forlag.
Men når toppturutdanningen på barnehage- og småtrinn-nivå er unnagjort står du igjen med to (egentlig tre) alternativer i jakten på de sterke opplevelsene langs de smale ryggene: Det ene er å leie guide for å forsere disse ryggene trygt med ansvaret for å ta de viktigste avgjørelsene plassert på en velutdannet professors skuldre.
Selv første utdannings-steg i NORHUFRPS, altså mellomtrinnet på veien mot mastergrad, krever guide hvis du ikke har peiling i det hele tatt.
Det andre alternativet er å gå løs på utdanninga beskrevet i denne artikkelen. Det tar litt tid, og krever at du går gradene og tar hensyn til nye former for risiko som oppstår. Det tredje og beste alternativet er å gjøre begge deler.
Uansett hva du velger er det sikkert at hvis du tar toppturlivet videre fra de store deilige hengene med myk snø og opp på de smale, avblåste og luftige ryggene, så vil antallet fete turer og gode opplevelser mangedobles, særlig på kjip snø. Men husk: Også kravene til sikkerhet øker på luftige, glatte og smale steder med løs stein.
På slike turer vil vanskelighetsgraden variere veldig med snøforholdene. På hardt, opptråkket snødekke kan en krevende tur føles temmelig enkel. Samtidig kan dyp og myk snø være både vanskelig og skummelt selv i ganske enkelt terreng, siden det er vanskelig å vite hva man står på. Derfor er det ofte fine forhold på ryggtraversene når det ellers er kjipt skiføre.
