24 timer etter at Babe (som Corolla-en nå hadde blitt døpt) var kjøpt, var hun pakket og klar for eventyr. Vanligvis ville ikke turen til Romsdalen ta stort mer enn fem og en halv time, men utfordrende vinterføre skulle vise noe annet.
Etter åtte timer i bilen, var vi omsider kommet frem. Det ble sent i seng, men det var meldt «bluebird» og pudder på Kirketaket neste dag, så tidlig opp måtte vi. Etter skarve tre timer søvn, var det på'n igjen. Vi var grytidlig oppe og startet fra parkeringsplassen i mørket, heldigvis ingen ferske spor foran oss!

Og sånn startet eventyret. Kirketaket leverte trolig noen av sesongens beste svinger. For urørt pudder ned sørsiden er sjelden vare, tatt i betraktning at dette fjellet er et av Norges mest populære skifjell. Bildet av Jonas, med snø i skjegget og et stort glis, er en god beskrivelse på den fantastiske skiopplevelsen dette var!
Så da måtte vi opp og kjøre ned en gang til. Hovedbildet av Niels er tatt på vei ned for andre gang, med Trollveggen og solnedgang i bakgrunnen.

Romsdalen hadde generelt stabile forhold i perioden vi var der, både skred- og værmessig. Det var lite snø så skiene fikk mildt sagt kjørt seg, men det var definitivt verdt det! Helvetestinden, Kjøvskardtinden, Skjervan og Hesteskotraversen var noen av klassikerne vi fikk gjort der. Vi skjønte nå godt hvorfor Kilian Jornet har bosatt seg nettopp her når fjellene har så mye å by på!