Seljestadelva
Det er ikke til å unngå at blikket blir dratt ned i juvet når man kjører fra Odda opp mot Røldal. Seljestadelva er en hvit perle som byr på elvepadling av ypperste kvalitet, selv på en kald og forfrossen dag tidlig på sesongen. Andy Phillips, Benjamin Hjort, Tyler Curtis og meg selv putta på et par kilometer ovenfor den lokale skistadion ved Solfonn, og hadde planer om å ta ut ved Skare, før elva gikk berserk over den siste kilometeren med upadlebare fosser. Vi konstaterte at det snødde i det vi fløt ned mot første drop, og det var en felles hoderisting over å padle kajakk i minus-vær.
Vi glemte imidlertid raskt været når droppene begynte å komme. Høye, lave, tekniske, lange, korte og til og med en ren 7-meters foss å slippe seg utfor. Litt bæring må også til, en foss er helt klart upadlebar, mens en annen har potensiale for å overleve, bare man har store nok cojones. Det hadde ikke vi, og vi var egentlig ganske glade for å dra kajakkene gjennom skogen i stedet for. Fire timer gikk med på å padle Seljestadjuvet, og jeg har satt den opp på lista over elver man må ha med i vårløsningen.
Storelva i Røldal
Storelva heter elva som renner ned mot Røldal sentrum fra Haukelifjell. Når man kjører oppover er det ikke til å unngå at man stirrer ned i juvet, det er trangt og dypt, og akkurat passe bratt
til å interessere oss med plastkajakker.
Vi starta turen ved Skytebanen, og skulle padle ned til Røldal sentrum. Vannstanden sank over natten, men vi bestemte oss for at det var da nok vann til å komme seg ned. Dessuten hadde vi fått glimt av forlokkende rene foser helt nederst i juvet, og de trengte helt sikkert ikke mye jus for å være bra… 3 timer senere stod vi ovenfor den første av de nevnte fossene, og konstaterte at jo da, det hadde vært helt greit med fem cm til med vann. Landinger ble litt harde, det ble litt mye stein i inngangsstryk, men alt i alt så kom vi uansett ned. Det nederste juvet er en såkalt box-canyon, med ekstremt slette vegger og lite retrettmuligheter, så her må man IKKE putte på med mye vann. Utrolig nok var alt padlebart, og attpå til fin padling også, bortsett fra det siste lille stryket som rett og slett ikke hadde nok vann til at kajakken fikk plass.
