– Jeg kan ikke gi noe klart svar på hvorfor utenlandske padlere er overrepresentert i denne triste statistikken, men det kan være noe med dette med å være på bortebane. Det er nok ikke tilfeldig at en norsk elvepadler omkommer for hver sjette eller sjuende utlending, sier Rescue 3-instruktør Jan Gjeterud.
Gjeterud er Norges mest skolerte og erfarne instruktør i elveredning. Han tror kulturforskjeller, herunder holdninger til, og erfaring med, sikkerhetsarbeid på elva kan være en årsak til at norske elvepadlere er underrepresentert i dødsfall-statistikken i norske elver. Norge er kjent som et paradis for elvepadling, særlig av den bratte typen, og utenlandske padlere strømmer til landet hver sommer.
Gode holdninger
– Jeg opplever at det norske padlemiljøet er gode på holdningsskapende arbeid, hvor gode holdninger, respekt for elementene og kunnskaper går i arv fra de etablerte padlerne og videre til de yngre, sier Gjeterud.
– Hvorfor er det sånn?
– Ja, det er et interessant spørsmål! Det kan nok hende at norske padlere går en litt hardere skole. Vi har store, naturlige, kalde, vedvarende og i så måte ganske nådeløse elver, som gjerne ligger et stykke unna sivilisasjonen. Når man starter padlekarieren i slike forhold i stedet for i en varm, kunstig lekebølge midt i en by, da kan det hende man opparbeider seg andre holdninger.
Tre dødsulykker i år
Av de tre padlerne som har omkomet i Norge i sommer, skjedde den første ulykken da en engelskmann i 20-årene forsvant i Raundalselva på Voss, like før Ekstremsportveko.
LES OGSÅ: Vekostart preget av kajakkulykke
En liten måned senere omkom en nederlender imidten av 40-åra i elva Jori ved Dombås. I denne ulykken skal mye ha gått skeis for gruppa, og en kombinasjon av vedvarende stryk i et nokså bratt juv, og at padlerne ble utmattet og fikk vansker med å håndtere både padlingen og etter hvert redningsaksjonen, skal ha vært viktige momenter i hendelsesforløpet.
Feil beskrivelse ikke avgjørende
En trykkfeil i guideboka Norway- The Whitewater Guidebook, hvor det i beskrivelsen av Jori står at moroa starter når vannstanden overstiger to meter på måleren ved turens avslutning, kan også ha vært medvirkende. Men etter det Fri Flyt kjenner til skal ikke gruppa ha stolt blindt på denne beskrivelsen, og de skal ha vært klar over at vannstanden var nokså høy.
Normal padlevannstand er mellom 1 og 1,8 meter, alt over 1,8 må regnes som svært mye i den vedvarende elva. Vannstanden i Jori var ca. 1,7 da ulykken skjedde.
LES OGSÅ: Dødsulykke i Jori
Uka etter døde en tysk statsborger på samme alder i elva Setninga i Hedmark, da han pinnet (kajakken satte seg fast, journ. anm.) i et tre som lå i elva. I tillegg omkom en tsjekkisk statsborger i en ulykke med en oppblåsbar kano i juli.
LES OGSÅ: Omkom i Setninga
– Kulturforskjeller
– Det er vanskelig å utpeke noen fellesnevner ved disse ulykkene annet enn at alle de omkomne var utenlandske statsborgere. Men det kan hende de er uvant med den typen elver vi har i Norge, samtidig som det er viktig for dem å få mest mulig ut av noen korte ferieuker. Og så er det kulturforskjeller da, som kan spille inn i forhold til holdninger til sikkerhetsarbeid på elva, sier Gjeterud.
Undergradert i Norge?
Han sier også at utenlandske padlere ofe opplever de norske elver som «undergraderte», og dermed vanskeligere enn hva beskrivelsene angir. Graderingsskalaen for elvestryk går fra 1 til 6, og har stått uforandret siden 70-tallet. Men hva som regnes som padlebart har endret seg drastisk i løpet av denne tidsperioden, og dermed har skalaens praktiske betydning blitt mer og mer uklar.
– Opp gjennom åra her jeg ofte hørt, spesielt fra engelske padlere, at «norsk» gradering er lavere enn hva de er vant med, sier Gjeterud.
