For noen år siden var en landslagssamling i freestyle ensbetydende med solopadling av undertegnede. Slik er det heldigvis ikke lenger.
Mens nordmenn flest tok til påskefjellet var vi en gjeng på tjue som satte kursen bort fra alpefett og klisterføre. I en uke lå våre unge og lovende i Tyskland og trente Lunar Orbits, Space Godzillas, McNasties, Tricky-Woos, Loops med og uten skru og ikke minst, en god gammeldags paddle-spin i ny og ne. Om du ikke helt fikk med deg meningen i den siste setningen så ikke fortvil, freestylepadling har kommet langt siden den spede begynnelse for omtrent 20 år siden.
Det som får et padlehjerte til å fryde seg i disse dager, er at omtrent 15 juniorer skjønner nøyaktig hva jeg prater om, og flere av dem har allerede de nevnte triks godt nede i lomma...
Vi hadde en uoffisiell padlesamling uten regi, bare støtta av ivrige foreldre og enda mer ivrige juniorer som var fast bestemt på å padle, padle og atter padle i påskeferien. Selv tok jeg turen opp fra Sveits, mens Tyler Curtis fløy inn fra Canada for å være uoffisiell coach. Og som en aldri så liten rosin i pølsa dukket det opp tre, for meg, nye juniorer (og attpåtil fra Stavanger!) og kasta seg med på freestyle-feberen som raser i Plattling om dagen.
Gutta gikk fra å streve med å komme seg på bølga i starten til å kunne spinne kontrollert, og attpåtil prøve seg på looper. Imponderende! Også har vi Håvard Heggem da, på 9 år, som plutselig ruller opp som en gud hver gang og som har lange hero-surfs på bølga. Riktignok måtte storesøster eller storebror utpå et par ganger og hjelpe ham med å komme seg ut igjen, uten at det gjorde smilet noe mindre.
Og det er flere små som begynner å få et godt grep i padleåra, både på Voss, Kongsberg, Larvik, Oslo, Lillehammer og andre hjørner av landet. Ja, det gror godt i padlenorge, det skal være visst.
Men så var det VM da. Det kommer til å bli sylskarp konkurranse i teten, og flere av padlerne har ligget i hardtrening i Plattling i flere uker allerede. Skal man være i toppen må man ikke falle av bølgen i løpet av 45-sekunders omgangen, og det er lettere sagt enn gjort. Plattling-bølgen er ikke stor og holder lite, som gjør at man må perfeksjonere teknikken for å få inn 4-5 store triks i løpet av omgangen. I tillegg er vannstanden vekslende gjennom dagen, og helt klart best om morgenen, noe som kommer til å bli et hett tema under VM.
Hete, nye navn er James Bebbington fra England, og Katya Kulkova fra Russland, sammen med veteranene Peter Csonka og Nina Halasova fro Slovakia. Disse fire er rendyrka freestylere, og enorme mengder tid investeres i valser og på bølger rundt om kring i verden. Samtidig er regjerende verdensmester fra USA, Emily Jackson, en soleklar favoritt sammen med broren Dane. Ruth Gordon fra Canada er en annen favoritt, i likhet med alltid sterke Tanya Faux fra Australia. Tyler Curtis, som igjen kommer til å representere Norge, har sjanse til å hevde seg i topp ti, mens våre junior damer har meget gode sjanser til toppplasseringer. I junior menn er nivået like høyt som i herreklassen, og våre representanter vil få mer enn nok å bryne seg på i denne klassen.
Sjekk 1596 Medias film fra Plattling i januar (!) her:
Det nye med dette VM er fremveksten av karbonbåter. Med vekt ned mot 6 kg. er det brått veldig mye enklere å få luft under kajakken når man gjør triks, samt at den er enklere å håndtere, noe som helt klart er en fordel for mange av jentene i sporten. Prislappen på en karbonbåt er gjerne mellom 12000 – 15000, så det er en dyr investering, og definitivt bare for de spesielt interesserte.
Det er stor overvekt av Vajda karbonbåter på markedet, et slovakisk båtmerke som vanligvis fokuserer på å produsere slalombåter (Les mer om Vajda freestylebåter i juniutgaven av Fri Flyt!). Jackson Kayaks lager nå også sine freestyle båter i karbon for teampadlere, og mange av disse kommer til VM. Så det store spørsmålet blir, kommer karbon til å vinne over plastikk, og til syvende og sist, hvor mye kommer vektforskjellen til å utgjøre i form av plasseringer? En ulempe med karbonbåtene er helt klart at de ødelegges raskere enn en plastikk kajakk, og med lavt vann i Plattling blir bølgen grunn. Uten snø i alpene er det nok mest sannsynlig at vi går mot rekordlav vannstand, noe som kan være mer enn frustrerende for deltakerne som gjerne treffer bunnen med kajakken om man ikke har funnet de få sweetspottene hvor det er dypt under trening. Flere har allerede ødelagt sine respektive båter, og oppskriftsmessig flikket på de igjen. For de er også forholdsvis enkle å reparere om man kan teknikken.
Selv har jeg sikret meg på to kanter, med en lettvekts plastikkbåt og en karbonkajakk, så får vi se hvilken som blir padlet under VM. Etter at jeg i fjor bestemte meg for ikke å være sponset av et kajakkfirma står jeg i dag fritt til å padle forskjellige båter under et VM, noe som er herlig befriende.
Etter seks intense dager med padling i opp til seks timer hver dag pakket jeg bilen full av bikkjer, kajakker og utstyr samt tre juniorer, og satte turen til Korsika for å padle nedover. Og bratt. For våre freestyle juniorer var også gira på å padle ”padling på rætt” som de sier i Sjoa. Gudskjelov, sier jeg så en gammel kropp får hvilt seg litt….
