Det var under multinedoversportkonkurransen Horgi Ned at Mariann kræsja i sykkeldelen, og knakk kragebeinet. Til tross for skaden kom hun seg i mål, og tok en imponerende 3. plass.
– Jeg har gått og sikla på Horgi ned noen år, men ikke funnet overskudd til å bli med. I år tenkte jeg å delta uansett, og fikk låne sykkel av selveste Vekosjefen, Margrete Alm, en uke før start. Etter noen turer i sykkelløypa tenkte jeg at dette går jo bra, bare jeg skrur av konkurranseknappen. Det gikk fint, selv om jeg hadde mange ugrasiøse turer ut i lyngen i øvre del av løypa. I det siste flate partiet ble jeg passert av Gry Bystøl, og det gikk jo ikke an! Dermed glemte jeg lovnaden min om å ikke la konkurranseånden ta overhånd, og fornuften ble erstattet av rent og skjært overmot. For mye fart inn på siste brua gjorde at jeg fløy avgårde før jeg landa rett på en stein, forteller Mariann.
Dermed røk festet til kragebeinet hennes, og flere muskler i skulderen ble ødelagt av beinet. Likevel syklet Mariann ned, og padlet i mål. Uten at det gikk smertefritt for seg.
– Som typisk kajakkpadler konkluderte jeg med at det er bare å bite tenna sammen og tåle litt smerte. Så jeg humpa ned på sykkelstien, i litt mer moderat tempo, for det var for vondt å trille sykkelen, og kom til kajakkveksling. Med litt hjelp fikk jeg på meg flytevesten, men jeg aner ikke hvordan jeg klarte å få på trekket, husker bare at det var da jeg begynte å grine. Så «padla» jeg ned til mål. Jeg var pissredd da jeg kom til siste stryket. Skjønte jo at uten støttetak var det store sjanser for å rulle. Og det skjedde, og det var sinnsykt vanskelig og vondt, men jeg fikk da hodet opp av vannet til slutt. Mens jeg prøvde å karre meg inn i bakevja (som jeg forøvrig mista) hørte jeg gutta stå på broa og le av meg som ikke klarte bakevja... Jeg kom meg på land, ditcha kajakken (den fløt nedover..) og fikk toucha banneret på tredjeplass, ca 2-3 minutter bak Silje Skorve som vant.
Heldigvis er Mariann på bedringens vei nå, fire uker etter kræsjen. Det måtte fem timer på operasjonsbordet til for å reparere kragebeinet, og ifølge legene kan hun padle kajakk om to måneder.
– Rehabiliteringa går bra, motet er bra, og om dette fortsetter tror jeg ikke at det er så altfor lenge til jeg skal ha mine første padletak igjen, på flattvann riktignok, sier Mariann Sæther.
Og hva sier vi? Jo: God bedring og lykke til!
Mariann har klipt sammen en liten film fra sesongens oppturer før skaden, blant annet da hun padlet det legendariske dobbeldroppet i Teigdalselva på Voss, som en av svært få jenter:
