Mathias Fossum er i ferd med å kapre tronen som Norges nye elvepadlekonge. Selv om amerikanerne vier mest plass på seg selv, viser Mathias at han slett ikke er bortreist (selv om det er nettopp det han er) i siste episode fra Bomb Flow-TV. Denne gangen har de vært i British Columbia (BC) i Canada.
– Jeg har lenge hatt lyst til å ta turen over til BC fordi jeg har hørt mye bra om området. Erik Martinsen satte meg i kontakt med Evan Garcia, og etter et par e-postutvekslinger oss i mellom var flybillett over dammen bestilt, forteller Mathias til Fri Flyt.
Det er en måneds tid siden de siste opptakene til denne episoden ble gjort, og Fri Flyt fikk en prat med Mathias da han hadde gjort unna 33 timer av en 46 timer lang busstur i Mexico. Egentlig skulle han kjørt bil de 5500 (!) kilometerne fra BC til Mexico, men mye rart skjedde underveis, og det forteller Mathias om her.
– Hvordan var det å være med gutta og filme de greiene her?
– De er kule og avslappa, men noen ganger går det i overkant tregt. Når vi omsider kommer oss på elva går det meste på skinner. Fred Norquist og Evan er drevne på å filme, så det merker man ikke så mye til. I tillegg var Rush Sturges med på turen, og han har med egen kameramann som bidro til mye bra.
– Hva var det mest dramatiske for din del?
– Jeg har fått kjørt meg den tiden jeg var i BC. Det mest dramatiske var en lang svømming hvor jeg så åra mi forsvinne avgårde ned i et stygt juv. Jeg skjønte med dette at jeg nå måtte ta den tunge veien over til høyrevridd åre.
– Og hva var det feteste?
– Det feteste var nok Homathko!
– Hvordan er padlinga i BC i forhold til Norge? Hvor er det best?
– Padlingen i BC holder høyt nivå! Vekselvis små elver og store, kalde breelver. Alle renner gjennom dype og utilgjengelige juv. Men må jeg være helt ærlig, så må jeg si at de ikke er i nærheten av elvene hjemme!
– Hva driver du med nå?
– Akkurat nå er jeg med på et eventyr uten like. Vi forlot BC for et par uker siden, kjørte gjennom vestkysten av USA, tok en padletur på White Salmon river i Oregon, før vi dro videre sørover. På grunn av omstendighetene nord i Mexico hadde vi to mål for kjøreturen gjennom landet: Ikke krysse grensene i vest og ikke krysse de i mørket. Etter å ha surra rundt i ørkenen i Arizona en hel dag på jakt etter nye dekk til bilen og lommeboka til en i reisefølget, fikk vi nok. Mexico fikk være Mexico. Vi krysset grensen lengst vest i Mexico i mørket. Kom oss over, kjørte omlag 800 kilometer, før vi ble stoppet da vi ikke hadde tillatelse til å kjøre lenger sør. Tillatelse til dette kan kun fås på grensa, så vi måtte snu. Da vi omsider ankom grensa viste det seg at vi ikke kunne få denne tillatelsen, siden vognkortet ble rota bort sammen med den tidligere nevnte lommeboka. Vi forsøkte forfalskede papirer og utallige bestikkelser, til ingen nytte. Nå var situasjonen slik at vi verken kom inn igjen i USA med bil eller videre i Mexico. Etter et kort øyråd ble vi enige om å selge bilen på stedet og ta buss i stedet. Vi fikk arrangert en lokal budrunde, for mexicanerne var tydelig interessert i bilen. Vi fikk solgt bilen for 520 dollar og hoppa på en buss, hvor jeg er nå på vei til Veracruz, med 33 av 46 timer unnagjort.
– Hva er planen videre?
– Planen er nå å møte Aniol Serrasolses & co. der nede, bli i Mexico en måneds tid, for så å rette kursen mot Chile!
– Når kommer du hjem, og hva skal du finne på da?
– Jeg regner med å være hjemme igjen i slutten av januar. Da er jeg nødt til å stå på ski og ta igjen studier.
PS! Mathias knakk nesa for andre gang på denne turen da han padlet Alseseca i Mexico. Den første gangen han knakk nesa var på Skookum creek i BC, og både selve knekkinga av nesa og at han bryter nesebeinet på plass igjen får du se i filmen!