Siden forrige gang Mariann Sæther ble verdensmester i brattpadling har hun rukket å bli mamma og å flytte til Nord-Norge – men selv om hun driver med en god del sysler som er mer vanlige blant vanlige folk, så viser Mariann Sæther at hun fortsatt sannsynligvis er tidenes råeste, kvinnelige elvepadler.
Les også: EM brattpadling til Voss
Da den prestisjetunge konkurransen North Fork Championships gikk av stabelen i USA sist helg parkerte hun alle konkurrentene med så god margin. Her er hennes egne ord om da hun tok nok en verdensmestertittel i bratt elvepadling:
Etter at Sickline hadde sin siste konkurranse i fjor, ble VM lagt til det prestisjetunge North Fork Championships på elva North Fork of the Payette i Idaho i USA. To innledende runder på grad tre endte med topp tjue herrer og topp fem damer i finalen som gikk på det beryktede grad fem stryket (ja, det ER grad 5!) Jacob´s Ladder. Det var hengt porter i elva som man måtte ta, og mistet man en port var det 50 sekunders tillegg. Elva hadde meget høy vannføring, med omtrent 85 kubikkmeter vann per sekund, mot tidligere år hvor det har ligget på cirka 55.
Mange av deltakerne var så redde for stryket at de valgte å ikke trene der før de eventuelt klarte å ta seg til finalen - og det sier litt! Jeg visste at det bare var å hoppe i det, og startet å trene i stryket med en gang jeg kom til Idaho - og det var virkelig vanskelig å klare alle portene. Det sier litt når en fyr som Benny Marr ikke klarte de to første portene på treninga, og heller ikke nådde finalen!
Les også: Mariann Sæthers deler sine fem norske favorittelver
Dane Jackson, Aniol og Gerd Serrasolses trente mye, og ble etterhvert bedre og bedre. Jeg trente også mye, og fant til slutt ut hvordan de skulle tas, men det var ekstremt vanskelig å treffe alle i ett run! De fleste gutta traff aldri alle portene i samme run, og ingen av jentene - unntatt meg. Det var flere av finalistene som trakk seg før finalen på lørdag.
På det første runnet mitt klarte jeg alle portene, unntatt en, og jeg var veldig nær - bommet med kanskje en meter. Det var synd, men det var også den porten de fleste deltakerne bommet på. På jentesiden var det bare jeg og Natalie Anderson som i det hele tatt PRØVDE å ta porten - resten av jentene padlet bare ned stryket.
Selv om det er flest bilder fra Jakes så var faktisk løypa mer enn dobbelt så lang, fordi stryket som heter Golf Course (det har 18 hull/valser) ligger rett nedenfor, og der var linjene vanskelige å treffe - valse etter valse ventet på oss, og jeg var så ekstremt sliten da jeg kom i mål - begge ganger. På runde to klarte jeg endelig kombinasjonen av port en og to, men gjorde en stor feil på port nummer tre, og måtte rulle. Dermed mistet jeg portene tre og fire. Det var ergerlig å ikke klare et helt cleant run i finalen, men samtidig var jeg den eneste jenta som faktisk hadde klart alle portene på trening...
Alt i alt er jeg fornøyd, med bare tre dagers trening i løypa, og med at jeg vant alle tre rundene - jeg var også den eneste jenta som trente hver dag - og til syvende og sist vant jeg med god margin. Dette er den mest ekstreme konkurransen jeg har vært med på, og det er tydelig hvorfor verdenseliten var nervøse på start - alle som en!
Se film fra konkurransen:
Som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler. Se for eksempel:
Terrengsykkel: Sykkelparadiset Trysil
Klatring: Test av klatreseler
