Det kan sikkert være gøy å vise fram rumpa, kanskje slippe en fjert og være litt bajas. Særlig når du er i grisgrendte strøk og har gjort noe tøft, og gjerne vil snakke høyt om sterke opplevelser i dramatisk natur –på en dialekt (eller et språk) som hører hjemme langt unna der du er akkurat nå. Kanskje har du kjørt ei fet linje på ski, klatra ei hissig rute eller en svær vegg, surfa noen voldsomme bølger –eller kommet deg ned en drøy elvestrekning med god stil i hvert eneste stryk. Takket være bilveien som gjør stedene hvor den slags foregår nokså lett tilgjengelig.
Det er for eksempel fort gjort å bli litt high on life når du har padla Jordalselva, som ligger noen mil unna Voss. Skal du komme deg dit må du kjøre inn i et bekmørkt høl i fjellet, og satse på at du kommer ut på den andre siden. Men det er ingen grunn til å ikke oppføre seg som folk, selv om du må skifte til tørre klær stående ved ei melkerampe i grisgrendte og fraflyttingstrua Jordalen.
Særlig ikke nå, for nå kan nakne padlerumper og padlebiler som står i veien for traktorer være dråpen som gjør at Jordalselva ikke renner over, men tørker ut –med kraftselskapenes og grunneiernes overlegg og velsignelse.
– Da jeg spurte grunneierne om de var interessert i samarbeidsprosjekt var de i utgangspunktet svært skeptiske til padlerne, og så helst at det ikke var padleaktivitet i Jordalen i det hele tatt –på grunn av dårlig oppførsel med forsøpling, flekking av rumper og biler som sperrer veien. Dette ødelegger ryktet til hele miljøet, sier vossing og elvepadler Silje Skorve i denne artikkelen.
Argh, så lei jeg er av vanskelige grunneiere (les; bønder). Hvor mange ganger har jeg ikke irritert meg over grunneiere som er vanskelige ikke fordi de har mer eller mindre gode grunner til det, men fordi de kan? I demokratiet Norge er de nemlig slik: Eier du noe, kan du i stor grad bestemme over det. Jeg vet om bønder som slipper unga løs med ATV og motorsykler på plena si, men som prøver å nekte stisyklister å ferdes i utmarka de eier. Det er noe tull, og det er noe disse bønda driver med kun for å være vrange. Men grunneierne kan holde på sånn. Og da må vi som trenger disse ressursene deres for å ha det gøy, passe på at vi ikke gir dem flere grunner enn nødvendig til å være vanskelige. I Jordalen har uvørne padlere herja så fælt at noen sauer døde.
Alle vi som liker å padle elver og ferdes i fjell i Norge bruker veier laget av og for folka som bor og tjener til livets opphold på disse stedene, og vi besøker grisgrendte strøk for å bedrive aktivitetene våre –som vi elsker. Takket være alskens levende bygdesamfunn har vi enkel og berettiget tilgang til enorme områder, noe som gjør at Norge er best i verden for oss om liker å bruke fritiden vår i bratt lende. Da må vi ikke provosere og ødelegge for de som gir oss denne tilgangen. Å kaste fra seg søppel og parkere inn traktorer og skurtreskere er åpenbart, det må vi slutte med tvert. Og hvis bonden oppi Jordalen er lei av å se bleike padlerumper, ja da slutter vi å vise dem fram også. Det er ikke sånn at vi må vise fram rumpa for å ha det moro. I Jordalen har dårlig oppførsel fra elvepadlere ført til at bøndene helst vil bli kvitt padlerne. Når de kan gjøre det, og samtidig få ny vei og tjene noen kroner på å bygge ut –altså ødelegge- en av verdens beste padleelver, ja da må vi elvepadlere begynne å oppføre oss umiddelbart. Det er ingen grunn til å gi folk enda flere grunner til å bygge kraftverk i padleelvene våre. Ei heller å gi vrange bønder akseptable grunner til å være vrange.
Silje melder at grunneierne i Jordalen ønsker seg mer høflige elvepadlere på besøk, av typen som ikke forsøpler, ikke setter bilen i veien for dem, ikke bråker og ikke viser fram kroppsdeler som kan gi merkelige assosiasjoner. Men padlere som tar kontakt og sier hei er velkomne. La oss gi dem det, og kanskje de gir oss ei levende verdensklasse-elv tilbake. Det koster oss padlere ingenting, men gir oss ufattelig mye.
Så får vi padlere heller oppfordre bøndene til å være litt mer samarbeidsvillige og se på andre og mer miljøvennlige måter å tjene penger på når de ikke har sett rumpa vår på ei stund.
.....................................................
Jordalselva er så bra at man fint kan gå på hue utfor 10 meter. Her er noen levende glimt fra undertegnedes opplevelser i superelva i Jordalen:
