Etter 12 år på de patagonske elver var det endelig tid for en skikkelig norsk invasjon i julestria. Åtte padleklare nordmenn tok turen fra nord og møtte opp med brask og bram på Futaleufu, hvor agendaen var klar: Padling, grøtspising, mer padling, norske juleviser mellom strykene og ikke minst, god gammeldags juletrefest.
Kramkar Kay-Arne Randen var på forretningstur, spesialutsendt fra Strie Strømmer for å teste Patagonske råvarer (les: stryk), med alltid padleklare Erika Sprunck som venstre hånd. Nini Bondhus, allerede et kjent padleråskinn, stilte med norsk julekalender og mye friskt mot som sendte henne på hodet først ned i to rimelig store pour-overe til stor glede for oss andre. Heidi Toftner fikk skjerpa fremovertak og tucking gjennom store bølger, samt en liten skvett pisco, mens Hilde Klette stort sett holdt båten på rett kjøl ned Futaleufu, selv om det var verre med taubane over elva på nyttårskvelden. Det bød på nye utfordringer for vossingen, som ifølge ryktene ble løst med litt vin og masse bra julesanger. Gry Bystøl holdt hodet kaldt ned de fleste av strykene på Futaleufu, men fant en utfordring da hun trodde det var en god idé å følge Ninis linje ned grad fire stryket Mundaca. Det var god plass til en tredje båt i pour-overen kunne Øyvind Kleppe bekrefte i det han passerte med god klaring. Valldølingen får forresten heder og ære for god arbeidsmoral på hytta «Soria Moria», hvor man alltid er velkommen så lenge man har med malerkost og hammer. Og til slutt bestod norske-kaoset av meg selv som fortvilet prøvde å holde troppene samlet (skulle gjerne hatt et tur-guide flagg!) i alt fra handling i den lille landsbyen Futaleufu, til selve padlingen på elven, fra eiendomsvisning til fergebestillinger. Mildt sagt, her har det vært to uker med masse intern humor. Men. Aldri har jeg hatt en bedre julefeiring i Patagonia, og jeg tror at det i dalen Futaleufu kommer til å gå gjetord om den norske invasjonen i flere år fremover.
Det er ikke bare bare å be på julefeiring på hytta «Soria Moria» i Patagonia. Jeg bor nemlig 40 minutters gange fra nærmeste vei, eller en ti minutters padling inn hvor du får gleden av å padle et grad fire stryk nærmest inn på dørterskelen. Elven jeg bor ved er Futaleufu, en av mine favorittelver med 40 kilometer med hvite, herlige stryk. Futaleufu er en destinasjonselv på høyde med Den Hvite Nil og Zambesi, og har rykte på seg for å være bratt, men pushy. Fire grad fem stryk er høydepunktene for de aller fleste, og for å gjøre et hyttebesøk på «Soria Moria» enda litt morsommere må du padle stryket «Terminator» hver dag. Det er nemlig det første stryket etter at man passerer hytta, et 800 meter langt stryk med valser, bølger, steiner, pour-overe, ja det meste som får man til å holde tunga litt ekstra rett i munnen.
På dag En rådde et komplett kaos i det åtte nordmenn stod og klødde seg i hodet på put-in. Vi skulle ha med oss mat, vin, ei øks, ei rive, en machete, en gasstank, noen malingsspann, samt klær og oss selv i kajakkene. Samtidig var troppene litt tumleruske etter 12 timer på ferge fra Puerto Montt til Chaiten, og en fire timers kjøring til put-in. Samtidig var det få som faktisk trodde på at vi kun skulle padle et grad tre stryk samt snike et grad fire stryk for å nå inn til hytta. Jeg fikk lurt med meg troppene til slutt, og etter litt kreativ pakking i kajakkene kom vi alle frem til ”Soria Moria”. Med jentene installert i dusjhuset, guttene på teltplattformene og meg selv endelig tilbake i dobbelsenga med utsikt til isbreer og en grønn Futaleufu var vi alle klare for julefeiring i Patagonia.
Julekvelden ble behørig feiret med padling ned «Terminator» og 15 kilometer til med hvite stryk, før Nini og Erika lagde risengrynsgrøt etter en vellykket «Juleplugg» gjennom valsa rett fremfor hytta. Deretter ble det Juletrefest i det vi pyntet midtstammen i hytta mi (i Patagonia er det vanlig å bygge 8-kantete hus med et digert tre i midten som bærekonstruksjon) med fargesprakende juletrepynt, og naboen med barn kom ned og fikk prøve å gå rundt juletreet med åtte overivrige nordmenn. For å si det slik, de ble storøyde av å se på 8 voksne mennesker springe som noen tullinger rundt et «tre» mens vi sang juleviser av hjertens fryd…
Romjula ble tilbrakt padlende, noen spyende (vi hadde et lite romjulsvirus som gikk på omgang..) og noen svømmende. Et par valser på Futa har en lei tendens til å dukke opp akkurat når man har rullet opp etter noen store bølger, så et par av jentene fant veien ned i et par av de større. Nyttårskveld ble feieret med en «Nyttårsplugg» gjennom nevnte valse utenfor hytta mi, men denne gangen hadde jeg selv et 10-liters malingsspann mellom beina, mens Kay-Arne tauet inn en båt. Karmaen var med oss og ingen av oss måtte rulle ut av valsa, selv om jeg ofret den nyinnkjøpte cowboyhatten til elveguden. I tillegg fikk jeg meg en liten fin surf i en valse på slutten av midtlinja i «Terminator», så champagnen som jeg hadde mellom beina fikk rista seg litt ekstra godt.
I skrivende stund har jeg dratt sørover til Sør-Patagonia, hvor jeg snart skal plukke opp to padlekompiser i Punta Arenas. Planen er å utforske og finne nye elver her nede i det dype sør.. Ønsk oss lykke til!
God jul og godt Nytt år på etterskudd!
Mariann
