Futaleufu betyr "stort vann" på Mapudungo, som er språket til den opprinnelige befolkningen i Chile, nemlig mapuchene. Denne stammen var en krigerstamme som faktisk aldri har godtatt en utenlandsk (les Spanjoler) overherre, og det blir hvisket i hjørnene i Chile at ifølge de mest hissige er Mapuchestammen fremdeles i krig. De gav aldri opp kampen mot spanjolene, men ble til slutt trengt opp i et hjørne og måtte akspetere at landet var tapt.
Futaleufu har 46 kilometer med hvitt vann, og fire grad fem stryk. De resterende veksler mellom grad 2-4, og det finnes også bra lekepadling her på enkelte vannstander. Selv om navnet betyr "stort vann", renner ikke Futaleufu med noe mer vann enn ca 20 000 cfs på en vanlig dag. Den blir imidlertid raskt påvirket av regn, siden to sideelver vokser seg gigantiske med nedbør. Og nedbør, det får man som regel på Futaleufu. Det er ikke langt til kysten, og regn er noe som er vanlig store deler av året, selv om Februar pleier å være sommermåneden med lite nedbør. Likevel, etter å ha kommet tilbake til denne elven i fem år besluttet undertegnede å kjøpe tomt og bygge hytte langs elvebredden, og da mest for å komme unna humørsyken til det Patagonske været!
I likhet med alle de største elvene i Patagonia foreligger det oppdemmingsplaner. Selskapet Endesa planlegger å demme alle hovedelver i løpet av få år, (om planene går igjennom), og samle kraften i verdens lengste kraftledning som skal føres tvers igjennom villmarken og opp til det nordlige Chile. Det er vel unødvendig å påpeke alle de negative konskvensene av en slik handling, ikke bare mister mange eksistensgrunnlaget, men man ødelegger også en av de siste villmarkene vi har igjen i verden. For mer info og for å støtte mostandere av damplanene gå til www.internationalrivers.com.
Og det er jo ikke bare i den verdensdelen man fremdeles demmer opp elver. Første høringsmøte i planleggingen av å demme opp Nedre Otta gikk av stabelen for snart to uker siden, og siden dette er elva som renner rett ved siden av barndomshjemmet mitt er jeg ekstra berørt av dette. Strekningen som skal bli lagt i rør (som forøvrig skal gå under gården min Åsåren!) blir brukt enormt mye på sommerstid av litt øvede kajakkpadlere, av raftingselskapene i Sjoa som bruker den til familierafting, av diverse padlearrangører, og av undertegnede som et utrolig vakker treningsstrekke... Ottajuvet er på høyde med Sjoajuvet når det gjelder skjønnhet, og med generelt større vannføring enn Sjoa får man alltid en følelse av å padle i stort vann.. Vi ser for oss en bygd skjemt av fyllmasse, deponeringsplasser, minstevannstand og dårligere livskvalitet. Er det virkelig verdt det? Går det an å måle kroner og ører mot opplevelse og fred i det daglige sinn? (antatt kraft blir på ca 387/316 GWh)
Min familie har vært på Åsåren gård i snart tusen år, og jeg kjenner det begynner å syde når man skal nå finne seg til rette og fjerne livsnerven i dalen, og for enkelte, som for meg, også deler av et livsgrunnlag. Og attpåtil har de vært frekke nok til å stjele navnet på gården, og kalle dette prosjektet Åsåren Kraftverk! Smekk på lanken til Eidefoss og Opplandskraft som står bak utbyggingsplanene.
Det er mye snakk om fornybar kraft i våre dager, men jeg lurer virkelig på om dette er veien å gå. Har vi ikke mulighet til å se på andre alternativer i vårt rike land, i stedet for å gjenta de samme, gamle trekkene på et allerede slitt sjakkbrett?
Mariann Sæther
