Etter å ha blitt informert om at prisen på øl var betydelig billigere på Duty Free’n enn i butikken på Island, rusla vi ut av flyplassen med en kajakk full av godsaker. Vi, Nick Pearce og jeg, møtte Helge Martinsen på flyplassen. Han hadde allerede vært på Island ei uke i forveien for å scoute alle elvene, og skalkeskjulte dette med å kalle det ferie med faren sin. Etter å ha hentet ut leiebilen og strippset noe totomto-plank (takstativ) til tak-rails var vi klare for å rykke ut til nærmeste foss.
Men det var blitt kveld, og Helge hadde allerede lagt en glimrende plan om å rusle «20 min» opp til noen varme kilder like i nærheten. Terningkast seks der vi satte i 30 grader varme kilder og drakk pils, etter nesten en times gange.
Se film fra turen under artikkelen!
Den første padledagen var vi alle interessert i å finne en litt mindre foss for å friske opp litt fosspadleteknikk. Vi satte kursen mot Faxi, som er en fem-seks meter høy foss med et stort basseng. Vi fikke et raskt møte med turist-ration på Island da det var en hel haug med turister, tre busser, som kom på den lille perioden vi lappet Faxi fossen.
Etter uttalige boofs, stomps, plugs og noen freewheels var vi klare for middag og noen timers kjøring i retning av neste elv.
Endring i planene
Som de fleste andre øyer har Island kyst i alle himmelretninger, der vannet renner omtrent fra midt på øya og ut til kysten. Island har elver av forskjellig karakter ut ifra hvilken side av øya man er på. For eksempel så er er sørsiden av øya preget av breelver som kjennetegnes av matt grå-blått ikke gjennomsiktig vann, hvertfall under smeltesesongen. Nord- og østsiden av øya har derimot flere elver som ikke er direkte beførte, med forskjellig landskap som tillater elver å dannes i mindre daler.
Geologisk er Island perfekt for fossefall. Planen vår var å kjøre så og si direkte til den nordøstlige delen av øya, men planene ble avbrutt da det tikket inn flere meldinger om meldt ekstreme vindforhold i høyere strøk. Vi måtte krysse fjellet for å komme oss nordover, og med tre kajakker på taket festet i noen bjelker bestemte vi oss for å avvente noen dager til vinden ga seg.
Det var tross alt ikke verdens undergang da det finnes massevis av padling også sørvest på øya. Disse endringene første oss på en omfattende sightseeing-runde, og etterhvert til put-in på Pjofafoss, «the waterfall of thieves» ifølge vår anerkjente guide Helge. Denne elleve meter høye fossen hadde vi allerede merket oss på kartet og var supergira på å sette utfor. Gruppen trengte derimot litt kalibrering i henhold til høyder på ting, noe som vi forsåvidt aldri fikk helt samstemt i løpet av turen. Helge og Nick gikk for pluggen mens jeg gikk for en boof litt lenger i midten av fossen. Helge var først ut og styla linja med en tett og upåklagelig plugg, jeg var nestemann og gikk for boof. Det var først i bunn av fossen jeg innså at høyden faktisk stemte med det som sto på papiret, og at jeg burde kanskje fått tuppen litt mer i retning av en stomp. Det var en temmelig hard landing. Nick, som sto for mesteparten av filmingen og var dermed sist ut, gikk også for plugg’en og styla den.
Scouting, Longi jon & «small balls falls»
De neste dagene ble fylt med en god del synfaring av fosser og sklier av variert høyde og form. Vi så blant annet på en 14 meters foss som gikk inn i et stort dypt juv med et par fine stryk etterpå. Uheldigvis var den en underspylt grotte i høyre hjørne i landingen. Vi brukte omtrent to timer på å scoute for å prøve å finne en løsning på hvordan vi kunne sette sikring om noen skulle havne der. Vi måtte til slutt innse at det krevdes en ekstra person og et klatretau for å rappellere ned. Jeg tror alle fikk kjent litt på gruppedynamikken den dagen. Det var kjipt å måtte vende bort fra en så fin foss på grunn av en aldeles liten sannsynelighet for å havne i det høyre hjørnet. Vi diskuterte det at det måtte være en gruppeavgjørelse da det er ville vært utrolig kjipt for de to på land å se tredjemann havne der uten å kunne gjøre noe som helst. Det ble i bunn og grunn en god avgjørelse.
Det var på vei nordover over fjellet at vi kikket ut av venstre vinduet og så denne fine fossen som etterhvert skulle få navnet «Small balls falls». Vi konkluderte med at fossen kunne være mellom fem og ti meter der vi sto omtrent en kilometer unna, og etter en kort spasertur ble vi enig om cirka seks meters høyde. Fossen var av den estetiske sorten med den reneste inngangen nord for Trøndelag. Vi kunne kjenne energien av all Longi jon’ene vi hadde inntatt dagen før og vendte raskt tilbake til bilen for å ta på oss utstyret.
Tilbake på toppen av fossen sto bursdagsbarnet Helge klar for å fullføre det som muligens var en førstegangspadling. Første runde ble unnagjort med en klassisk plugg og det som fulgt var varierte akrobatiske landinger, med og uten åre. Vi lappa fossen i 1-1,5 time før vi begynte å bli sliten og klar for mat!
Goðafoss & Jökulsá á Fjöllum
På turen fikk vi også padlet klassikeren Goðafoss. Denne fossen karaktiseres av sin hesteskoformasjon og høye vannføring. Fossen er kanskje en av Islands største turistatraksjoner ettersom den er rett ved veien. Vi fikk dermed parkert på parkeringsplassen sammen med turistene og brukt den asfalterte gangveien bort til fossen – det er uvanlig for oss elvepadlere!
Det var bortimot hundre tilskuere da vi satte igang med å padle den høyre kanalen (åtte meter) av fossen. Etter ganske mange laps og turist-selfies traverserte vi rundt til venstre der fossen er 12 meter høy. Denne forskjellen på 4 meter utgjor en liten forskjell i og med at vi hadde relativt lav vannføring. Etter noe scouting innimellom turistene gikk jeg opp for å padle først. Jeg kjente litt på nervene før jeg gikk inn i modus, tok et par padletak å padlet utfor. «Woohooo!!» sier jeg visst alltid i bunn ifølge Gopro’n min og det beskriver godt den sinnsyk gode følelsen etter å ha padlet noe rått! Nick og Helge fulgte etter med eksemplariske linjer, til stor applaus fra våre asiatiske tilskuere. I god stil avsluttet vi denne dagen med en klassisk middag på parkeringsplassen.
En elvestrekning som vi alle tre ble ganske overasket over var Jökulsá á Fjöllum. Etter beta fra Viking rafting dro vi for å padle det som hadde blitt beskrevet som; «en fin storvanns-padletur, med et grad 4 stryk, resten rolig grad 3.». Det vi fikk servert var 14 kilometer med storvannspadling grad 4/5! Ettersom det var ingen måler på denne elven var det vanskelig å annslå vannføring, vi hadde nok en del høyere vannføring enn det som beta’n gikk ut ufra og dermed fikk vi litt mer å hanskes med. Det var derimot noe av det kuleste og fineste vi fikk padlet på Island! Helt sinnsyk natur, med vulkanske fjellformasjoner som var enestående selv om vi fikk utforsket mesteparten av øya. Vi fikk nok en gang kjent på hvor heldig vi er som får se slike plasser som er kun tilgjengelig fra elva (advarsel: klisje!).
Terningkast seks til denne turen, og selv om det var noen intime stunder med bløt ull og fleece inni i bitteliten SUV, kalde og bløte dager, så tror jeg at vi alle hadde gjort det igjen!
Sjekk filmen:
