Det er ti år siden sist jeg var i nasjonalparken Torres del Paine i Patagonia. Den gang uten kajakk, men minnet om Salto Grande (storfossen) har stått friskt i minnet siden den gang. I dag, endelig, fikk vi padlet utfor kanten. Vekkerklokka ringte klokken seks, og klokken syv satt vi i kajakkene. Vi fant ut at det var best å padle fossen når det ikke var turister eller rangers i nærheten, noe som tvang oss ut i de tidlige morgentimene. Linja var ren og fin, men ikke så veldig stor, og om man bommer så havner man på hodet nedi en strømvirvel av vann som nok ikke gir slipp på en med det første. Så vi holdt alle tunga rett i munnen, selv om det var vindkast på fire som trua med å blåse oss over kanten ved synfaring, og landa alle rette veien opp etter en ca ti meter høy flytur. I denne fossen er det ikke høyden som er det skremmende, det er vannmengden som går over kanten.
Vi sitter nå fast i blokaden som har rammet hele det sørlige Patagonia, hvor de lokale protesterer mot en forhøyning av gass-priser fra regjeringen. Det er veiblokkader mellom de store byene, og også over grensa til Argentina, så det kan virke som om vi blir sittende fast her nede i sør en stund...
Når vi kommer oss over grensa er neste stopp Fitzroy og Cerro Torre regionen der vi har sett oss ut to elver som ser veldig lovende ut..
Mariann
Førstegangspadling
Mariann Sæther rapporterer om padling i Torres del Paine.