Her er Marianns rapport fra grensespengende opplevelser i Telemark og på Vestlandet:
De to siste ukene har verdensrekordholder Tyler Bradt (Paulouse Falls) og Ian Garcia vært i Norge for å filme til en ny padlefilm som kommer ut neste vår. I god gammeldags roadtrip-stil har vi vært ute og funnet foss etter foss å dokumentere, og til og med et par som blir veldig sjelden padla.
Etter et heller vannfattig besøk i Telemark dro vi til Eidsåa, som ligger fint og bortgjemt i nærheten av Rødberg. Jeg var med på førstegangspadlinga for 6 år siden, og så vidt jeg vet har ingen vært tilbake til denne åa. Liten vannføring og store fosser er karakteristikken. Du varmer opp med et nydelig dobbeltdrop, og holder på gliset i det du slipper deg over den neste ni meteren ned i et dypt og fint basseng. Litt småpadling fører deg så til en ekstrem horisontlinje.. Denne fossen har ikke blitt padlet ennå, men er definitivt padlebar. Greia er at neste foss er en dobbelfoss som får de fleste til å riste på hodet. Jeg var heldig nok til å få førstegangspadle droppet for seks år sida: "Big Girl". Jeg hadde akkuratt kommet tilbake fra statene der jeg hadde vært første jente til å padle en foss som heter "Big Boy", så jeg syntes det var treffende å få inn ei storjente blant padleperlene i Norge.
Jeg var sistemann ned på kanten for å synfare, og var tilfreds med at alle tre brattpadlerne (Ian, Tyler og Tyler) hadde snudd seg og sett på meg nesten litt vantroe når de først fikk kikka over kanten. For Big Girl er bratt, teknisk og jævlig skremmende. Fossen er på ca 10-12 meter, og lander i en fjellvegg. Du må padle fra høyre til venstre og skifte kant i lufta for å unngå å lande i veggen. Samtidig må du ikke lande for flatt, eller i det grønne vannet til venstre i landinga.. Deretter går hele strømmen rett inn i en fjellvegg, nede i en dyp dyp dyp jettegryte hvor sikkerhet er ekstremt vanskelig å få satt opp. Har du kommet så langt så må du trosse strømmen ut igjen og padle den neste seks meteren med en undercut på høyre. Her er det også umulig å få satt opp sikring. Så det er en grad fem hvor du er alene, og skal VITE at du klarer linja. Tyler Curtis, Tyler Bradt og megselv valgte å padle om igjen, mens Ian tok landeveien rundt droppet. Fra der og ned til brua har du krusepadling, med en trippelkombinasjon som er en perfekt avslutning på huckfesten.
Til slutt, etter å ha reist rundt i Telemark, Voss, Sogndal og Valldal kom vi frem til Rauma med hjertene i halsen. Hvordan så "Flemmings falls" ut? Jeg har hatt denne fossen i bakhodet i mange år, men aldri funnet magefølelsen som skal til for å sette utfor. Den dagen var det imidlertid duket for storfosspadling. Fra topp til bunn er vel fossen på ca 20 meter, med en komplisert inngang. Du må traverse fra elv høyre til elv venstre, og konsekvensene for ikke å klare det er ekstremt alvorlige. Padlelegenden Flemming Schmidt var en av de første til å sette utfor, og jeg var med på andregangspadlinga da han ble rivdt ut av kajakken, vrei kneet og knakk årebladene rett av i landinga. Så jeg visste at fossen kunne dele ut en god porsjon juling.
Tyler Bradt var førstemann, og traff linja, men endte opp med å overrotere og lande på hodet. Han rulla opp, blødende fra hver eneste knoke, og signaliserte at han hadde truffet stein. Jaha. Ikke akkurat oppløftende. Tyler Curtis var nestemann. Fordi det var lavt vann var inngangen litt komplisert, og Tyler traff et flak som sendte han ned på hovedflaket på høyre side av fossen. Ikke ideelt, og han ble kasta sidelengs ned i bassenget, småbannende, men uskadet når han rulla opp. (han padla det perfekt neste dag..)
Så var det min tur. Jeg padla traversen fra høyre til venstre bra, traff vinduet mellom to curlere og var på en perfekt linje i det jeg gikk over kanten. Jeg hadde allerede begynt å glise da jeg traff bunnen, og ble rivd ut av kajakken. På et vis hadde jeg i siste sekund prøvd å legge åra til side, og enten forstyrra det balansen min, eller så fikk jeg ikke åra helt over, for jeg endte opp med å slå meg selv noe voldsomt i ansiktet (beit nesten igjennom leppa, og fikk blåveis på HAKA.. he,he..) og trekket kom av uten videre. Hånda er fremdeles vond, og jeg tror jeg må krype til korset og få tatt røntgen av den. Var det verdt det? JA! Jeg skal definitivt padle fossen igjen, for den er er noe av det råeste jeg har fått padla de siste to årene. Hatten av for Flemming som førstegangspadla monsteret mange år tilbake!
