Chainsmokers serverer groovy rytmer og får de gode sommervibbene til å koke. Vi snakker sand, strand, hot babes og hot dudes avhengig av hva man liker, og øl. Litervis i kanskje dagesvis er promillen kamuflert bak et sommerglis som kun avsløres hver morgen av en sammenhengende 1times ølfis.
Slik kan man enkelt beskrive noen sommerdager i norges San Tropez, Kristiansand.
Mannen jeg nettopp har møtt for første gang klasker deg på skuldra. Var det klasket for å gi honnør for blomstershortsen jeg nettopp dro på meg, eller har beskrivelsen av første høl i elva og viktigheten av skjev inngang blitt feiltolket. Sannheten ligger nærmere naturen enn hva man venter seg når man snur seg rundt, og får se århundres største, flatbanka Klegg ligge ferdig marinert i håndflaten. ‘Sånne lier vi ikke’, uttales flydende og det nikkes. 3 til 4 nikk er hva man rekker før lyden av 5 innkomne klegg overtar fokuset og får årer og albu Pads til å finne rette kroppsdel. «Bare å hive sæ» jaller gjenkjennelig mellom kongler og blåbærlyng, og folk tipper over kanten og forsvinner ned i granskogen.
Første gang man stiller på put in i Tovdalselva som ender sin ferd innerst i fjorden ved Hamresanden, ja vi er på sørlandet og Norges elveparadis må man forberede seg på å spise bark, bjørkekvist og andre ting som kommer i veien. Den som holder åren slik de fleste ville holdt den driter praktisk talt på draget. Er man ekstra heldig starter turen med faceplant til stor forlystelse fra de mer drevne ‘båtakerne’. En god test for å måle skills og potensiell restpromille fra dagen før. A real ticket to ride !
Veko2017 ruller over skjermen.. Dagens høydepunkt pakket inn i klipp av gærninger som utøver ekstremsport. Mye kan sies om det, men den jobben har andre folk betalt for å utføre.
I vår gråe Ikea sofa sitte jeg og mimrer tilbake til Veko 2008, eller var det 09. Kanskje 07. Det var godstemning, peace’n love og yak. Det beste bildet jeg sitter igjen med ble tatt av en vossing, nærmere sagt Troyen og i dag 3 barnsfar. Jeg var i fokus, påkledd med no oppgulp av 80 talls padleutstyr som i motsetning til dagens bekledning absorberte vann som ei Sørlandssnekke. Full av guts og glory. Utstyrt med gips på foten og to krykker dro jeg min nyerverva Liquid Logic i cowtailen ned til elvekanten. Våttkort var i boks og et happy face med navnet Dag hadde servert gode tips for en vellykka karriere. I dag har han nok glømt oss. Om vi var edru den gang har jeg selv vanskelig for å tro. Og hva Vossingene serverte på festen var det ingen som husket. Vitaminer var nok ivertfall mangelvare i det kroppslige omløp. Lunger som blod.
Hvordan kunne dette ende tenker du kanskje. Heng på så får du svar.
Tiden da man kunne fly rundt, eller videre fra Veko til Valldal eller Sjoa er elegant forbi. To små joggesko på størrelse 26 har satt en ‘midlertidig’ stopper for det. Men lysten, behovet, det beryktede elvesuget blir man ikke kvitt. Som dop dras man tilbake og inn i tanker og minner om øyeblikkene og følelsene.
Det er klinisk umulig å bli kvitt draget. Og draget sender en atter en gang ut på nye eventyr.
Når man sitter der, ensom igjen som siste idiot, en etter en har de fleste forsvunnet på land. Noen få over kanten. Alt som er igjen er en tåkesky og konstant fossebrøl. Rumpen av en yak bikker over og forsvinner i tåkehavet. Du ser knær bøyes og armer løftes til hodet av en ‘bærplukker’. Det løpes. Det lukter 2 x 20 meter HF i luften og laksebitt i nesa. Minuttene går, tankene flyter og livet føles så ugreit, men samtidig så helvetes perfekt. Naturen, stillheten. Man er i ett med seg selv og tiden. Mindfullness er det moderne utrykk. Elvepadling kaller noen andre det.
Bevegelse registreres. En tommel i lufta og noe veiving som sannsynligvis betyr litt mer av noe. Tegnspråk er tydeligvis noe han kan bedre enn meg.
I en slik situasjon kan man jo stille seg selv ganske mange spørsmål. Hvor mye, hvorfor, hva var egentlig de 4 minuttene brukt på, og hvor faan har det blitt av tjommy. Mener han egentlig høyre, eller betyr det gå på land. Det velges å fokusere på tommelen ! Tommelen er avgjørende for hva man nå foretar seg.
Vann i ansiktet, 5 jekk ekstra høyre, 5 jekk venstre og skjørt på. Maskineriet er i gang. Mindfullness
Sunnmøre gav mye av seg selv til en nyinnflyttet sørlending. Og når tanker fører reiselyst og drømmen om padleeventyr atter engang tilbake til Sunnmøre er det særdeles berettiget. Det var for øvrig her min nyervervede Liquid Logic endte sine dager som mikroplast i ‘midtre Valdøla’. Etter 5 minutt på elva med en portugiser jeg hadde kjent en times tid var fadesen et faktum, og 90 graderen med en lite attraktiv undercut ble omdøpt til Aske’s boathouse. Jekkestropper og kjettingtaljer strakk ikke til. Noen måneder senere kom beskjeden jeg hadde ventet på. Kajakken er observert, i centimeter store plastikkbiter langs elvebredden i nedre del.
Man lærte mye av det. Sikkerhet ble et stikkord å ta med seg videre.
Jeg lærte såpass mye at neste gang dro vi ikke til midtre, men så oss ut noe en lokal helt kalt Kleppe beskrev som Mikke mus run. Han hadde tilfeldigvis også en ny kajakk til salgs. Synfaring var ikke nødvendig her av en uforklart grunn. Glimtet var der, men min nyutviklede padlehjerne tok'n ikke. Så dermed måtte det være greit for en sørlending med blaude konsonanter å sette utfor. Resten er et padleeventyr.
Et eventyr er en god beskrivelse av en padletur. Det er også en god beskrivelse av elvepadling i Kristiansand og omegn. Når årene i det ville vesten var over og flyttelasset gikk tilbake til sørlandshovedstaden var padlekarrieren mildt sagt over. Elvene forsvant i speilet og drømmene med dem. Inntil jeg kom frem.
Fra å være en rein sommerpadler med 2 turer i måneden i loggboken ble livet snudd på hodet. Depresjonen forsvant i komposten sammen med rægeskall og loggboken viste plutselig helårspadler med så mange turer at loggboken gikk i søpla. Ingen vits i å loggføre hverdagen! På VPG kunne jeg plutselig shoppe padleshorts og gammalt ulltøy fant veien til søpla. Her trenger vi kun et par. Hva skal man med sauehår på kroppen når kvikksølvet viser 22 i elva, og mengden hvitt vann er så stor at man konstant holdes sval i stekende sol og 24 varmegrader. Nå skal det sies at dette kun er en korrekt beskrivelse som gjør seg gjeldende fra juni til oktober. Resten av sesongen, altså fra oktober til og med mai brukes tørrdrakt.
3 juli er en dag man gjerne skulle brukt på å se over utstyret så man er klar for Valldal summer Games. All cred, ære og honnør til de lokale som drar lasset hvert år. For meg blir det for langt i år desverre. 90 mil bytter jeg lett ut med 4 og setter kursen mot padlefest i Kilandsfallene istede. Grimstad er plassen for en elvepadler som ikke ønsker startnummer på ryggen og ei blankpolert lommebok i disse dager. For noen er Kilandstreffet oppvarming til Sjoa og padling står i fokus. Kun padling for padlere. Alle skal med. Samholdet er genuint, mestringsfølelsen skal være noe alle får kjenne på, det knyttes vennskap og nybegynnere blir inkludert. Kulhetsfaktoren klassifiseres etter feteste primus, beste campingstol og flest myggstikk. Bilen står parkert i dagesvis for padlingen foregår rett foran nesa på’n.
Mye kan sies om damutbygging og vannkraft. Beklageligvis er damutbyggeren blitt padlerens beste venn her. En tidligere skog er forvandlet til et padlemekka som man må se og oppleve for å tro på. Der det før spaserte elg og rev mellom fjellknatter godt skjult for jegeren boltrer padlere ikledd hawai shorts, hjelm og vest seg i dag.
Mulighetene er som en konvergerende tallrekke (ingeniørhumor) og stemningen supernice.
Så her finner dere oss sørlandspadlere skulle noen fortsatt være i tvil om de er kule nok for Sjoa, eller har det som trengs av skills for å utforde Ula. Om ikke det finnes et eneste plagg fra Bula i sekken betyr det nada. På elven skal alle rula !
Skulle du mot formodning fremdeles lure på hvordan det gikk med mannen på krykker som ble observert langs elvebredden på Voss, en sommerdag i 2008 eller når enn det var. Historien fortsetter i dag, men det kapittelet ble avsluttet med en 3 dagers på Haukeland.
God sommer og god tur !
Med hilsen Asketaska
