Ekspertene advarer om farlige isbreer: – Folk tar for lett på dem
Breene i Lyngen får stadig større og flere sprekker. – Det har ikke vært særlig med breulykker i vårt område. Jeg frykter de vil oppstå, sier toppturguide Finn Hovem.
GUIDER I LYNGEN: Finn Hovem sjekker snølagene etter en vinternatt med påfyll av snø. Foto: Privat
Lesetid: 5 minutter
Isbreer er ettertraktede sesongstartere blant en del toppturentusiaster.
– Det er typisk at vi drar på bre tidlig på sesongen. På breene trengs det bare et snødryss for å få skiføre, sier Anders Schürmann, som i flere år har tatt turen opp til Holmbukttind, en fortopp til Jiehkkevárri (1834 moh), det høyeste punktet i Troms.
Han tok de to bildene øverst i denne saken, som viser hvordan sprekkene har utviklet seg de siste fem årene. Bildet viser breen der normalveien opp til Jiehkkevárri går.
– Breen har av mange blitt ansett som ganske trygg, og det har ikke pleid å være så mange synlige sprekker i den. Nå var det massevis, sier toppturentusiasten.
Normalveien opp til Jiekkevarri, det høyeste fjellet i Troms. Foto: Anders Schürmann
Kjersti Hervik på vei opp til Holmbukttind. Foto: Anders Schürmann.
Bresprekker
Bresprekker er brudd i breisen som dannes ved at strekkbelastningen blir større enn hva isen tåler. Belastningen kan oppstå ved at breen møter friksjon med underlaget den sklir på eller at den beveger seg over et ujevnt underlag. Overvåkning av bresprekker kan være nyttig for å studere breers dynamikk fordi sprekkene er sporbare objekter på en ellers relativt homogen overflate. Bresprekker er også et stort risikomoment for folk som ferdes over breer, noen sprekker er mange titalls meter dype og fallulykker kan føre til alvorlige skader. I Norge er det registrert minst ti dødsfall knyttet til fallulykker i bresprekker.
Sprekker kan bevege på seg, åpnes og lukkes fra et år til et annet. Det kan også dannes snøbroer som gjør sprekkene usynlige fra overflaten. Dette gjør at oppdatert informasjon og god kjennskap til lokale forhold er viktig for å ferdes trygt på isen.
Toppturguide i Lyngsalpene, Finn K. Hovem forteller at breene i området har endret seg merkbart.
– Vi må ta det mer på alvor i år. Det har ikke vært særlig med breulykker i Lyngen. Jeg frykter at de vil oppstå. Årsaken til dette er kombinasjonen at breene forandrer seg, folk tar for lett på dem og det stadig flere går topptur, sier Hovem.
Han legger til at høsten er den tiden av året da breen er farligst.
– Så vi har lite føringsaktivitet der på denne tiden av året. Det er lenge til skisesongen kommer ordentlig i gang. Men det er kommet litt snø i høyden, og de aller ivrigste har som vanlig kommet seg opp til fjells, sier guiden, som selv har vært på en topptur i år, på Urdkjerringa ved Kjosen.
– Der var det en bre før, men den har smeltet ut, opplyser Hovem, som for tiden er under kvalifisering som tindevegleder.
Toppturski med mellom 85 og 100 millimeter midtbredde nok til å flyte bra i pudder og myk snø, samtidig som vekten er lav. Hvis topptur er fokus, så er dette den viktigste skia du eier. Her er 12 nye tester.
Flere sprekker
Jørgen Aamot er fagansvarlig og lærer ved Norsk Fjellfagskole, som utdanner tinde- og skivegledere i Rauma kommune. Han påpeker at det ikke er noe nytt at det er sprekker i breene.
– Men det er blitt mer av dem og vi har mer søkelys på dette enn tidligere, sier Aamot.
Han understreker at breer er en hovedingrediens i høyfjellet og at bresprekker hører inn under det de regner som alpine farer. Men en bre kan også tilby en type ønskede snøforhold. Da stiller det ekstra krav til kompetanse og forberedelser.
– På Fjellfagskolen har vi naturligvis forholdt oss til isbreer i alle år. Men jeg vil anbefale alle som kaller seg guider å sørge for en kompetanseheving på breer. Det er jo ikke alle som har vært gjennom en sertifisering. Det samme gjelder selvsagt også alle andre som glade i å gå på topptur. En må være veldig bevisst på hvor på den snødekte breen man beveger seg, ha med nødvendig redningsutstyr og så videre, sier fagskolelæreren.
KOMMENTAR: Det norske alpinanlegget står i akutt fare, melder Fri Flyt-skribent Alexander Urrang Hauge.
Åpninger og isbru
Bresprekkene har økt i omfang på breer over hele landet. I Lyngsalpan har det skjedd i spesielt stor grad.
Egentlig hadde Anders Schürmann og Kjersti Hervik tenkt å dra opp til Vargedalen denne gangen. Men en kompis hadde sendt Schürmann noen bilder derfra som gjorde det uaktuelt.
– Breen var så ødelagt at det ikke var verdt det. Der det før var én sammenhengende bre, var det nå tre deler, sier Schürmann.
På vei over breen opp til Holmbukttind så de både store åpninger og en isbru. De kunne i løpet av turen også observere mer sprekker enn vanlig både på Kveita og i breen på Fugldalsfjellet.
– Før hadde jeg sett sprekker i nedkanten av breen der den smelter ut. Men nå så vi sprekker som skar inn fra siden og hele veien opp, forklarer han.
Spent på våren
Han mistenker at mange av de som jakter linjer i høyfjellet ikke har med seg breutstyr.
– Hvis snøbroene er tynnere og dårligere så blir det mer usikkert. Det skal bli interessant å se til våren om sprekkene er dekket eller ikke. Med riktig belastning vil du jo kunne gå gjennom, sier Anders .
Det er et mål for mange å gå opp på det høyeste fjellet i Troms. Schürmann tror de fleste som drar opp ikke har med guide.
– Jeg mistenker at mange går uten breutstyr eller kunnskap om hvordan det brukes. Det er klart det blir mer nødvendig når sprekkene sprer seg i breen. Jeg havner sjøl i kategorien som må øve mer på dette.
Kjersti Hervik på tur på Holmbukttind i oktober. Sammen med Anders Schürmann observerte hun flere sprekker enn noen gang i breene i Lyngsalpan. Foto: Anders Scürmann
Fri Flyt tester skiutstyr gjennom hele sesongen. Hold deg oppdatert om støvler, klær og annet utstyr til skikjøring.
Klimaendringer eller?
Glasiolog Hallgeir Elvehøy ved NVE opplyser at det har vært to år med stor avsmelting spesielt i Nord-Norge, men også i resten av landet.
– Det gjør at bresprekkene blir mer synlige enn de vanligvis er på høsten. Det fører igjen til at det skal mer snø til før det igjen blir slett og fint. Men dette er også veldig avhengig av hvordan snøen kommer. Hvis vi får skikkelig uvær og mye vindtransport kan det fylles opp igjen. Men man må være forberedt på at det er flere åpne sprekker i breene nå, sier Hallgeir Elvehøy.
Selv om det er lett å tro at det er klimaendringene som fører til flere bresprekker generelt, er ikke det nødvendigvis helt sant. Det forklarer den pensjonerte glasiologen Olav Orheim.
– Den store effekten av de økte temperaturene er at breene minker, men fører ikke alltid til at det blir flere sprekker. Man må se på hver enkelt bre for seg for å analysere årsakene. Hvor bratte breene er, vil for eksempel kunne ha en betydning for om det dannes flere eller færre sprekker som følge av klimaendringene, sier Orheim.
Som skiglade nordmenn som er vant til å kjøre i alle slags snøforhold, møtte vi opp med lave forventninger til plastbakken i København.
Allerede abonnent?
Kjøp abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Fri Flyt,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
Billigst
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Friflyt.no har daglig dekning av det som skjer i skianlegg og toppturområder, og vi dekker debatter og dilemmaer om alt fra snøskred til klimaendringer. Om sommeren skriver vi om aktiviteter skifolk er opptatt av når det ikke er snø på bakken, som vannsport og sykkel.
På friflyt.no finner du også Fri Flyt sine skitester og mer enn 750 guider til toppturer.
