Det er flere grunner til dét. Først og fremst fordi det har vært et sjansespill om den ene gondolen som tar deg til toppen, faktisk går. Sesongen 2008 var trolig tidenes beste ettersom gondolen var åpen 40 % mer enn forrige sesong. Overraskende nok var det stor seriøsitet rundt skredkontroll. To ansatte fra USA med lang fartstid innen skredsikkerhet var satt på jobben - en jobb de utførte upåklagelig. Utenfor hotellet sitt hadde de rigget i stand et treningssenter for skredsøk som var åpent hver kveld fra seks og utover.
Fase 2 av gondolsystemet ligger på 3950 meter over havet, og er verdens høyeste gondol. Ned til mellomstasjonen har man 900 høydemeter med lange og oversiktelige renneformasjoner. Det kryr av renner og rygger, og alt er kjørbart så sant skredfaren ikke sier stopp. De første turene etter et snøfall kjører man fra toppen til mellomstasjonen i jevn, bratt helning. Når de nærmeste nedkjøringene begynner å bli oppkjørt er det bare å skli 100 meter lengre, og kaste seg utfor neste nedfart. Det er virkelig luksus. Det mest tilgjengelige terrenget ligger ski høyre for anlegget, men også andre siden har fantastiske muligheter, men her kreves litt mer innsats. Ved å følge ryggen ski venstre går man opp til 4200 meter og blir møtt av et heftig alpint terreng med det beskrivende navnet «Shark's Fin».
De dagene heisen er stengt er «Monkey Hill» et sikkert trumfkort. Her kaster man brett eller ski på ryggen og trasker 20 minutter til toppen. Kjøringen er superleken mellom store grantrær som aldri blir for tette. Også her er helningen bratt og jevn, og fart er aldri et problem. De store trærne sørger også for at vind og sol i liten grad får påvirket snøen, så godsakene holder den riktige konsistensen lenge etter et dryss. Navnet «Monkey Hill» har en naturlig forklaring, og du treffer ofte på en liten sjarmerende, dog beskjeden kamerat i trærne.
Andre alternativer er kjøring ned til landsbyene Tangmarg og Babareshi. Her får man skogskjøring i verdensklasse, og treffer man riktig får man lange nedkjøringer uten å måtte krysse veien. Transport tilbake igjen er sjelden et problem, de lokale piratdrosjene kjører kontinuerlig rundt på fjellveien på jakt etter kunder.
Gulmarg har blitt satt på kartet som reisemål for frikjørere gjennom filmer som Kong Vinter IV og Seven Sunny Days, så ikke dra til India i håp om å få ha varene i fred. Folk fra alle kanter av verden kommer hit, og en del blir sesongen ut. Foreløpig er det heldigvis nok for alle, og kampen er minimal i forhold til populære anlegg hjemme eller i alpene.
Så sant Brian, chief of sequirity, tar på seg sprengningsjobben neste år òg har jeg ingen problemer med å anbefale Gulmarg på det varmeste. Ola Sørensen, Helge Myrvang, Ruben Wallin, Are Hoff og meg opplevde pudder to uker i strekk, og opplevelsene i og utenfor fjellet stod i kø. God tur!
