Tanken var altså å rømme landet for å finne bedre snø enn hjemme, men til tross for at vi bestemte oss i siste liten klarte likevel værgudene å starte snøværet idet vi gikk på flyet på Torp flyplass. Sånn var det med den saken, og vi lot oss ikke demotivere av slike trivielle omstendigheter.
Zermatt i tall
Litt praktisk info først for de som lurer på tilsvarende måte å reise på, vi tok altså fly til Milano (750,- inkl ski og bagasje), leiebil fra Milano i fem dager (2300,- totalt for 7-seter samt 500,- i diesel), noen hundrelapper i bommer og avgifter, noen hundrelapper til parkering i Täsch og en hundrelapp med toget inn til Zermatt. Som nevnt i forrige artikkel er altså Zermatt bilfritt i den forstand at man ikke kan kjøre inn, men må ta toget siste biten. I fjor ble visstnok hele stedet avsperret i 14 dager pga mye snø og skredfare i togtrasèen, noe vi bare kunne drømme om (og gjorde). Overnatting i Zermatt kan koste fra 3-400,- natta til ut av hvitøyet, vi valgte en mellomvariant på trestjerners men standarden var upåklagelig. Heiskort for både Zermatt og Italienske Cervinia koster 400,- dagen eller 1100 for tre dager. Ønsker du å bare Zermatt koster det deg 350,- dagen.
Stedet
Zermatt dreier seg naturlig rundt turisme, og med drøye 5500 innbyggere på 1600 moh er det en stille og trivelig bygd å bevege seg i. Tregrensen ligger på 2400 moh, så det er spennende terreng tilgjengelig både over og under denne. Med 120 hoteller i alle prisklasser er det mye å velge mellom, og prisnivået i Zermatt er nok hakket høyere enn de fleste steder i Mellom-Europa. De sier selv det er verdt det, vi var der såpass kort tid at det ikke sved like mye som en sesongkjører ville opplevd det. Fra byen kan man for eksempel ta et spesialtog direkte til 3100 moh, hvor det av alle ting er laget Europas høyest beliggende kjøpesenter.
Kjøringen
Vi var på leting etter ”treeskiing”, og fant en del, men på grunn av mildt vær i lavere strøk måtte vi konstatere at den biten nok må tilfredsstilles neste gang. I høyden var det kaldere, og det var fullt mulig å finne tørr snø i skyggesider og i sola utpå dagen. Det ble dog en del ”shark-attacks” på sålen. Heissystemet er basert på små og store gondoler, men også stolheiser (med vindskjerm) er det en del av. Totalt finner du 8 store og 11 små gondoler og 20 stolheiser som dekker 313 km med preparerte løyper. Det er plenty bratt terreng på Zermatt siden, men pga mye smelting i sola og vindblåste sider i høyden, holdt vi oss mest i lesidene der snøen hadde holdt seg best. Med bedre base og halvmeteren med nysnø hadde stedet blitt et helt annet. Offisiell snødybde når vi var der fra 11. – 15. januar var 190cm i høyden. Uoffisielt var det nok mindre.
Vi var en kjapp tur over til Cervinia siden, men der hadde vind og sol virkelig stått på, og siden vi ikke hadde med oss skøyter satte vi kursen rimelig kjapt tilbake til ”vår” dal. På linken til høyre kan du se løypekartet for Zermatt, og den beste kjøringen akkurat nå fant vi i høyden ved Rothorn Paradise ned mot Sunegga Paradise. Terrengparken ”Gravity Park” var delvis åpen, men det er ingen gunstig heisløsning i dette området, bortsett fra en lang stolheis. Her finner du hovedsakelig mellomstore hopp og en ganske omfattende rail-linje. Vi kom ikke for å tygge metall, så det er alt å si om den saken.
Natteliv
Zermatt har god stemning både på dagtid og kveldstid, men du finner ikke St Anton tilstander her, selv om sveitserne også kan en ting eller to om afterski. På den irske baren Papperla er det bra trøkk etter at heisen stenger, du kan også stoppe underveis I bakkene på flere steder for et avkjølende inntak nærmere sentrum. Hett tips er Hennu Stall som ligger tett ved bakken når du kommer ned fra Schwarzsee Paradise, her er det plass til flere hundre utendørs fem meter fra tilbringerløypa. På kveldstid skjer det ting i kjelleren på Papperla, Schneewittchen, og på T-Bar, som ligger i hovedgata, i Pollux hotell. Den gamle kinoen bør også sjekkes ut, her kan man stå i puben og sniktitte på film gjennom fremviserrommet som er åpent. (om du liker å se film uten lyd..)
Konklusjon
Zermatt har utfordrende terreng som vi denne gangen ikke fikk brynet oss på til fulle, et sentrum uten biler og kjas og mas, veldig hyggelige folk og en skandinav prosent på under 2. Og så har de klokker. Mye klokker, prøv gjerne en håndlaget til 150 000 sveitserfranc, 780 000 kroner. Litt høyt prisnivå, men som turistkontoret så treffende bemerket, ”It iz worth it!”
Tekst & foto: Are Tallaksrud
