Opphavsmannen til denne løypa er norgesmester Espen Johnsen. Det er urovekkende for en nybegynner som meg. Bergenseren har gjort en grundig jobb med å finne en teknisk til dels krevende sti. Mange forskjellige underlag og varierende helling, gjør at du må mobilisere hele registeret. Etter at du har lært løypa å kjenne. For rett etter raskt jordbunnparti kan det komme en nittigraders sving. Ubeleilig nok er grøfta på utsida inntil 15 meter dyp.
Fra toppen av heisen trillesyklet vi i rundt ti minutter mot vest. Det er motsatt retning av freeride- og slopestyleområdet i Bavallen. Deretter leder den smale sti kun nedover, og her skal du ikke slurve med antrekket. Det eneste fornuftige er full rustning.
Du finner raskt ut om du har følelsen med bremsene dine, for i starten er det bratt, løst og rikelig med røtter. Langt der framme roper Eirik ett eller annet, og jeg bare antar at det har betydning for helsa mi og roer ned tempoet. - Det var litt stress å ha med opptil 20 stykker på guida tur her i går, altså, sier han alvorlig når vi tar en fotopause. Det er tydelig at det nye tilbudet var velkomment i råskallebygda, for de to som guidet hadde hendene fulle i de to to-timersøktene i begynnelsen av uka.
Akkurat når jeg begynner å bli varm i trøya bråstopper Eirik og roper igjen. Han har stilt seg midt i stien for å hindre meg i å ta luft ut stupet i nittigraderssvingen. Det han ikke hadde fortalt at det kommer et par lignende ramper lengre ned, som heller ikke er skiltet.
Etter noen nesten-ulykker og litt armær og bæin (som det heter i Vestfold) blir terrenget litt snillere. Etter hvert kommer vi ut på grassbakken ved ei hytte, og hindringene er borte som dugg for Vossasola. En liten periode bruker vi pedalene mer enn bremsene, på engasjerende og enkel singletrack. Den lille hvilen avbrytes bryskt av en dyp fure som så vidt rommer en pedal og hjulene, og denne stangingen tar oss til enden på denne berg- og dalbanen.
Takk for turen - EN TUR TIL!
