Les brukerartikkelen om seks gutter på tur til Val Thorens, Frankrike.
En telemarkkjører, to på ski og tre med brett. Altså en fin blanding av stilarter. Forventningene var ikke for store siden snørapportene på Snow-forcast.com. Nettstedet vi var innom og sjekket hver dag den siste måneden før vi skulle dra. her meldte de ca 30-50 cm snø i fjellet. Men vi måtte nedover til Alpene tidlig i år. To av gutta skal nemlig inn i garden i januar, og resten går på skole som det er vanskelig å ta seg fri fra. Juleferien passet best. Vi var forberedt på at forholdene denne uka kunne være så som så, såpass tidlig i sesongen
Første dag i bakken. Nydelig sol og blå himmel. Mulighetene for å finne noe pudder utenfor bakkene var håpløse. Løypene var okay, men mange steder var det partier med stein. Heldigvis var det spådd snø dagen etter. Nyttårsfeiringa ble en bra kveld, men vi ble litt bekymret når det regnet i sentrum av Val Thorens kl. 02.30 natt til 1. nyttårsdag. Kan det regne på 2300 meter i januar, tenkte vi? Neste morgen våknet vi til snøvær og tenkte at nå er pudder`n på vei. Snøværet fortsatte i 2 døgn og vi holdt oss mest i bakkene. Ventet på dagen da det skulle klarne og gi oss muligheten for off-pist kjøring.
Onsdag morgen sto vekkerklokka som vanlig på kl 08.00. Synet som møtte oss når vi så ut vinduet fra vår 33 kvadratmeter store leilighet var masse nysnø og sol! Etter en stressende frokost gjorde vi oss klare og var først i bakken. Vi dro høyt opp i fjellet og fikk oppleve utrolig mye bra pudder. Vi var blant annet de første opp i en stolheis som ga oss første spor i en løype som ikke var preppa det siste døgnet! Vi fant ut at det måtte ha snødd omtrent 60-70 cm med snø de siste dagene! Ordene "pudder til pungen" ble brukt opp til flere ganger og vi var mer lykkelige enn noen gang! Det som vi hadde hørt på forhånd og fikk erfare denne dagen, er at de fleste i Val Thorens er typiske familiefolk, så fjellsidene blir ikke så fort oppkjørt som mange andre steder i Alpene. Man kan lett finne urørte plasser en hel dag.
Det ble utrolig mye bra kjøring den dagen helt til uhellet var ute. Noen av oss bestemte seg for å gå opp på en liten topp som lå like ved en løype. Første mann kjørte utfor, og koste seg i de deilige forholdene. Da neste mann kom brakk skavlen vi kjørte ut fra og den var mye større en vi trodde.. Skavlen dro med seg all nysnøen som hadde kommet de siste dagene, og vår ene turkamerat ble dratt med nedover. Han holdt seg heldigvis over snøen stor deler av skredet, men på slutten ble han dratt under. Heldigvis – da skredet gikk, var det en skipatrulje i bakken like ved. De så hva som skjedde og kjørte rett ut i skredetområdet. Redningsmannskapet viste ca hvor han lå og at han ikke kunne være så dypt under snøen. Veldig raskt ble han lokalisert og de gravde han opp, med oss andre som tilskuere. Vi stod på nedsiden av skredet og situasjonen tilsa at vi ikke trengte å gå opp for og hjelpe til med gravingen.
Den dagen lærte vi at man ikke skal være for tøff i trynet, men mer kritisk til snøskredfaren ved stort snøfall og vind. Opplevelsen satt et støkk i oss alle! Gutten som ble gravd opp var i fin form og eneste tapet ble en ski som vi ikke fant igjen.
Neste dag snødde det igjen ganske mye og vi tok det rolig. Så kom siste dag som var fredag og det ble en dag omtrent like bra som onsdagen, med fersk snø og blå himmel!
Etter å ha reist litt rundt i Alpene er vår konklusjon at det finnes få steder der pudder`n er så tilgjengelig etter snøfall. Et perfekt sted for ferske løssnøkjørere. Området i De tre daler er også enormt stort, så det er nesten ubegrenset med urørte områder.
