Streng regulering av skikjøring i de bratteste fjellsidene i Hurrungane. «Bratt kort» er nødvendig for å få lov å klatre i nasjonalparker. Samtidig er det fri skuterkjøring i flere kommuner i Valdres. Nå skal naturen brukes til å skape arbeidsplasser!
Eksemplene ovenfor er hentet fra tenkte scenarier laget av Teknoligirådet. Fri Flyts redaktør har vært med i den såkalte ekspertgruppen på et prosjekt ved navn «Fremtidens bruk av norsk natur».
Vi har forsøkt å se framover mot 2020.
Norge har massevis av natur, og vi får stort sett lov til å bruke den som vi vil. Allemannsretten sikrer adgang, i alle fall for den som kan ta seg fram på egenhånd. Samtidig har vi et beskjedent omfang på kommersielle og tilrettelagte aktiviteter.
Terskelen for å komme seg ut i de villeste delene av norsk natur er høy, og vi gjør ikke spesielt mye for å lokke utenlandske turister til naturperlene våre.
Vil det forbli slik i framtida? Og er det slik vi vil ha det?
Sentralt i Teknologirådets framtidsscenarier står en figur som blir kalt «den nye brukeren». Hun som surfer i bølgene i stede for å rusle i fjæra, sykler nedover i stedet for å jakte på rypa, eller legger svinger i bratte fjellsider i stedet for lange innover dalen med fiskestang. Kjenner du deg igjen? Det er i alle fall her Fri Flyt kommer inn i bildet.
Alle er enige om verdien av sunn og frisk ungdom. Men mange ser også på «den nye brukeren» som uberegnelig villstyring. Noen lukter trøbbel, andre ser dollartegnene blinke. Surferne, kiterne, brattskikjørerne og terrengsyklistene dukker opp i stadig større antall. Vil de ta knekken på naturen? spør miljøvernerne. Er det mulig å tjene penger på dem? spør reiselivsnæringen.
Teknologirådet har kommet til at det er to viktige spørsmål som avgjør naturbruken i 2020. Det ene handler om hvem som bestemmer over naturen. Blir det sentrale myndigheter, eller blir det opp til kommuner og regionale styresmakter? Det andre handler om brukernes ønsker. Vil de etterspørre tilrettelagte aktiviteter, eller vil de klare seg selv? Som et bakteppe ligger ønsket om å skape nye arbeidsplasser der det naturen er villest og gamle arbeidsplasser forsvinner fortest, i distrikts-Norge.
Ut fra disse spørsmålene, er det malt ut tre scenarier. I det første er det staten som bestemmer, mens brukerne vil ha tilrettelagte aktiviteter. For å skape arbeidsplasser satses det på store turistprosjekter, som gjør Norge attraktivt for internasjonal turisme. Samtidig blir de viktigste naturområdene vernet, kanskje mer restriktivt enn i dag.
I det andre scenariet er det de lokale myndighetene som har all beslutningsmyndighet, og folk ønsker fremdeles tilrettelegging. Norge blir en blinkende gate av konkurrerende naturtilbud. Mange får leke, mange får realisert sine forretningsideer. Men hva med artsmangfoldet og tanken om stillhet?
I det tredje scenariet er beslutningsmyndigheten delt mellom sentrale og lokale myndigheter, og det er begrenset etterspørsel etter tilrettelagte turistaktiviteter. Omtrent sånn som i dag.
Det er ikke godt å si hvor «den nye brukeren» vil trives. Vi er jo så forskjellige. Skal vi sykle i skianlegg trenger vi tilrettelegging. Skal vi padle i elva, er det bare et spørsmål om å få lov.
En storsatsing på vinterturisme kan gi oss skianlegg vi hittil bare har kunnet drømme om. På fjell hvor vi hittil har gått topptur i ro og mak. Det kan bli mer stress og økt trengsel. I verste fall får vi en kommersialisering som legger press på allemannsretten. Slik at det ikke lengre er en selvfølge at vi kan klatre eller surfe hvor vi vil, men et spørsmål om det er penger å tjene på det.
Teknoligirådet ber stortingspolitikerne ta utfordringene på alvor. Vi sender oppfordringen videre til Fri Flyts lesere. Kjør debatt!
P.S. Saken er skrevet som en leder for Fri Flyt av ansvarlig redaktør Erlend Sande – i 2005 (utgave #38)
