Her har du Matchsticks, i velkjent drakt. Det er det eneste skifilmselskapet der ute som kan ta seg råd til å bruke analoge highspeed-kamera, de rigger, flyr og filmer mer enn alle andre. I år fikk de også med seg noen velkjente ansikter, men nye i MSP sammenheng; Jon Olsson, TJ Schiller, Colby West og James Heim. De får kjørerne til å kjøre follow, de dokumenterer park og storfjellskjøring på nye utrolige måter og de gjør mange ting godt i denne filmen.
Jeg lurer på hvor mange ganger jeg har sett klippene av TJ på vei inn på hoppet, butters til den store gullmedalje, rett og slett nydelig parkkjøring. Storfjellskjøringen er god, Mark Abma, Eric Hjorleifson og mange andre bidrar stort. Basehoppingen er det sykeste, og noe av det feteste jeg har sett på film. Espen Fadnes er en gæern jævel av en bra kar.
Jeg har sett denne filmen ti ganger nå. Musikken treffer meg stort sett ikke, og til tider demper jeg lyden. Hoppsessionen på toppen av Whistler-fjellet er blitt en akseptert gjenganger både i MSP og hos Standard Films, dette fordi kjøringen er så fet. Men hvorfor gjøre det til en klisje med klipping og musikkvalg? Og hvorfor er denne filmen så smertens lang? Hvorfor i alle dager skal vi nok en gang se noen hoppe langt på skuter? Og hvorfor skal alle snakke? Morsomt å høre Colby være god på dialekter, men hører ikke det hjemme i ekstramaterialet? Jeg lo jo godt av James Bond-parodien under premieren på Rockefeller og en gang til, men ikke den tiende gangen. Nei, Seven Sunny Days er en ekstremsports kavalkade, en klisjefull "the very best of 2007". Dette er ikke én skifilm.
Denne filmen starter og stopper, den har ingen dynamikk og sammenheng utenom overgangen fra Bond til Fadnes. Den hopper frem og tilbake, samtidig med at den er for lang. Dette kunne ha vært den beste skifilmen noensinne, men det blir redigert bort i klisjeer, og et desparat forsøk på å nå alle. Det burde vært en klar sekser, og det er mange parter her som hver for seg forsvarer innkjøp, men som én film når den rett og slett ikke opp. Denne filmen ser ut til å være laget for filmturneer, ikke gjentatt titting av filmen som helhet. Den er et kompromiss.
Karakter: 4
