Å fly over Atlantern mens der dumper hvit gull av beste kvalitet hjemme på berget er en spesiell greie. Må si jeg krysset fingerene ekstra hardt om gode canadiske forrhold da det dunka inn pudderalarmer og annet rask(!) fra gamlelandet etter å ha landet i Vancouver i Canada.
I følge de lokale råskalle-heltene her i Whistler Mountain lot snøen vente på seg i starten av sesongen, men rundt juletider endret dette seg raskt til en fin base på etpar meter samt regelmessige oppkast fra Kongvinter.
Når det først snør i Britsh Columbia dumper det ned mer en hva vi vaskekte nordmenn er vant til. De siste dagene her har det falt rundt 30-40 pr natt og vi smiler i kapp med mountainsecurity som fyrer av så mange salver at du føler deg mer i et krigsherjet landt en i et vinterparadis.
En ting som midlertid overrasker oss fra siste gang vi besøkte disse fjellene er hvor snøkåte og firsttracks-keene canaderne og amerikanerne er. Her gjelder det å hive i seg havregrøten på morgenkvisten før jævlene har kjørt opp godsakene med pinlige små svinger tett i tett og doble stavsett.
Snøen faller fortsatt, så det ser ut som at den internasjonale snødansen virker bra på den andre siden av Atlantern også! For de heldige nordmenn som er i området kan vi fortsatt trygt anbefale en tur innom Whistler/ Blackcomb Mountain.
Tekst: Magnus Rygner
