Jeg startet med bybuldring for litt over ett år siden sammen med kamerater fra skolen. Etter hvert utviklet det seg naturlig til en sport som kombinerte lek med klatring i byen. Vi fant nye spots hele tiden og begynte å hoppe over gap mellom hustakene, uten å vite at det var en sport som allerede eksisterte. En av gutta fant videosnutter på nettet og dette motiverte oss til å utvikle oss enda mer.
Med Drammen som vår lekeplass for bybuldring praktiserer vi det jeg kaller for friluftsliv i byen. Vi gjør det samme som friluftslivsmennesker gjør ute i naturen, bare med asfalt og betong istedenfor lyng og berg. Man må bare åpne øynene for den nye verdenen, der byen er noe mer enn bare boliger og kontorbygninger.
En gang fant vi en vegg som hadde mange muligheter. Vi holdt på i noen minutter før en av de som jobbet i bygget kom bort og sa at nå var det nok:
- Dette er ikke noen lekeplass, og der kommer politiet!
Mot oss kom en politimann ridende. Betjenten nærmer seg og sier smilende:
- Jasså, gutter. Ute og trener?
Før han rir videre.
Det er problematisk å klatre på annen manns eiendom. Hvor går grensene for hva du kan gjøre og hvem har ansvaret? Jeg tror ikke at det vil bli ”lovlige” bybulderområder. Jeg håper at alle som driver med det kan vise at de er ansvarlige for det de gjør og at de ikke skader bygningene de klatrer på. Vi er ikke der for å ødelegge. Blir man vist bort fra et område bør man respektere dette.
Mens Jackass handler om å se hvor store og omfattende skader man kan påføre seg, utforsker bybuldring hvor langt man kan gå uten å skade seg. I Drammen har vi funnet et område som består av mange tak og som er satt sammen av gamle og nyere bygninger. Her har vi satt opp en camp der vi har overnattet flere ganger. Med pressening, stormkjøkken og soveposer sover vi 10 meter over bakken. Utsikten er prima, duene flyr sammen med oss mens vi løper, hopper og noen ganger flyr over bakken.
Det hele begynte i Frankrike. David Belle og Sebastien Foucan er personer som har inspirert og bygget opp sporten til det den er i dag. Men de igjen er inspirert av andre, bla. japanere og en østlig filosofi, og allerede i dag er det oppstått forskjellige grener innen sporten. Sebastien Foucan har sagt at Free Running alltid har eksistert, det var bare ingen som ga det ett navn før dem.
Ordet parkour er fransk for løype og er navnet de fleste har adoptert. Det diskuteres imidlertid om dette er det mest betegnende og riktige navnet for hva sporten har utviklet seg til. Triksing, saltoer, rotasjoner, og grabber er nemlig unødvendige og overflødige for den mest effektive teknikken, som parkour handler om. Vi har valgt å kalle det bybuldring. I bybuldring er det fortsatt parkourens teknikker som gjelder, men vi kan leke oss mer med triks og stil. Det handler om å komme seg raskest, stiligst, og mest effektivt fra A til B ved bruk av hustak, stenger, vegger, gelendere og stolper. Bare fantasien setter grensene for hva som er mulig å prøve.
Inge Wegge og hans kamerater havnet på fjerdeplass i Fri Flyts filmkonkurranse i fjor med filmen Streetclimb. Klikk på linken til høyre for å se Streetclimb.
