Etter å ha tilbragt en uke i folketomme Castle Mountain må vi bygge oss opp til å tåle overgangen til de mer turistifiserte anleggene lenger nord i Rocky Mountains. Dermed ble valget lett med tanke på neste reisemål, nemlig Red Mountain. Kjøreturen fra Castle Mountain går via Cranbrook for å få en overhaling på bilen etter kuldesjokket den fikk i Castle. Vi benytter oss av anledningen og kjører en dag i Kimberley, et anlegg som på mange måter ligner en del på Hafjell. Etter en dag der innser vi at det ikke er noe blivende sted og setter kursen mot Red Mountain. Underveis kjører vi over Kooteney Pass på drøye 1700 moh. Dette passet er blant mange ansett som et bedre topptursområde enn sin noe mer kjente konkurrent lengre nord, Rogers Pass. Vi merker det av på kartet og legger det inn som et poensielt reisemål senere på turen.
Red Mountain ligger ca 10 minutters kjøretur fra den lille trivelige landsbyen Rossland, helt på grensen til USA. En klassisk nordamerikansk småby med én gate bestående av små butikker og et par puber og cafeer. På Steaming Shovel er det stor fest hver torsdag med en noe spesiell form for musikkquiz. Man får mer poeng for å danse på bordene og være apekatt enn for å tippe riktig sang. Vi er innom, men gir oss tidlig. Utenfor faller snøen kraftig, og vi har pudderabstinenser etter nesten to uker uten skikkelig snøfall.
Dagen etter blir vi ikke skuffet. De to heisene tar oss snaue 900 høydemeter oppover lia, og under oss har vi bratt og åpen skog med drøye 25 cm florlett canadisk pudder. I heisen snakker vi med en lokal helt, og han kan fortelle oss om tidenes sesong i Red Mountain. Han har hatt 80 skidager så langt og bare 3 av de har vært uten å kjøre pudder. Dette er dog mye ved bruk av feller. I det hele tatt er det veldig mye toppturutstyr å spore i anlegget. Fra toppen er det enkel tilgang til mange fine og enkle toppturmål. Det eneste som for mange kanskje kan føles som et savn i Red Mountain, er den fullstendige mangelen på skikjøring i mer alpine omgivelser. Dette er det i det hele tatt ikke mange anlegg i Canada som kan tilby. Skogskjøring er den Canadiske fomen for skikjøring.
To dager etter snøfallet er det meste innenfor anleggets grenser oppkjørt. Vi velger å finne frem fellene for å tråkke oss oppover White Ridge mot Record Mountain. Mens vi tar på fellene kommer det 4 lokale karer som også skal på tur. Når de hører hvor vi kommer fra kan de fortelle oss at stadig flere Skandinavere finner veien til Red Mountain. Likevel lurer de på hvorfor vi ikke kan ta med oss noen av de Skandinaviske jentene når vi kommer over. Slik kan vi yte noe i gjengeld når de er så hyggelige og deler deres pudder med oss.
Etter 6 dager slår det inn med mildvær. Vi begynner å ane at vi kanskje bør trekke nordover snart. Likevel vil vi prøve ut Whitewater først. Basen her ligger på 1600 moh. og kan derfor kunne skånes for det verste mildværet.
Ord: Birger Holo, Erik Glæstad, Henning Opstad og Bjørn-Erik Dale
Bilder: Birger Holo
