Da vi første gang trer inn i gondolen som går mellom nedre og øvre landsbydel, forstår vi at dette er et gjennomført annlegg. Her har byplanleggerene fått annledning til å være med i alle faser. Foruten gondolen knyttes den lille intime landsbyen sammen av mange små gangveier, slik at du knirkefritt kan komme deg fra den ene faciliteten til den andre.
Panorama er et anlegg som har vokst mye de sisste årene, uten at dette har gått utover kvaliteten på noen punkt. Anlegget har de samme eierne som blant annet Whistler, men har likevel ingen planer om å bli like store. De ønsker ikke å miste den intime atmosfæren som råder over anlegget i dag.
Når det gjelder skikjøringen, har de et effektivt heissystem fullstendig uten kødannelse. Raskt og enkelt tar det deg 1200 høydemeter oppover, ved bruk av 3 stolheiser. Fra toppen har man en fantastisk utsikt til over 1000 topper og baksiden med den enorme Tayton bowl, et område som for inntil 3 år siden var forbeholdt pengesterke skikjørere på tur med helikopter. I denne finnes både mer høyalpin skikjøring og selvsagt klassisk Canadisk skogskjøring av høyt kaliber. Et effektivt nett av transportløyper tar deg raskt tilbake til bunnstasjonen i anlegget.
Panorama er ikke det anlegget som får mest snø i løpet av en sesong, men den som faller er til gjengjeld utolig tørr. Dette medfører at det stort sett alltid er relativt høy skredfare i utvalgte heng. Dette har de tatt konsekvensene av, og dersom du skal utenfor skianleggets område blir du ettertrykkelig advart ved en rekke skilt av typen ”You are leaving the resort. You can can die, it´s your own choice.”. Vi vil ikke dø, men vi følger sporene videre. Her åpnes et område med masse urørt snø over et kupert terreng.
I Panorama er det omsider noen som ser ut til å ha skjønnt dette med park. De har faktisk en egen stolheis for parkkjørere, og som om ikke dette var nok, så var denne heisen åpen helt til ni på kvelden. Med andre ord, du kan kjøre så mye du orker hele dagen, ta en pizza, for så å dra ut i parken på kveldstid. Genialt!
Etter en snau uke her har vi fått nok av luksuslivet, og setter kursen mot et av Canadas mest omtalte skianlegg, Kicking Horse.
TEKST: Birger Holo, Henning Opstad, Erik Glæstad og Bjørn Erik Dale.
FOTO: Biriger Holo
