Sun Peaks er blitt kjøpt opp av tidligere OL-medaljist i alpint, Nancy Green. Da er det ikke rart at anlegget er i verdenstoppen når det kommer til prepparering. Dette medfører at utrolig mange av de besøkende vagger rundt i fartsdress, noe som gir oss en klar fordel i pudderjakten.
Etter 8 timer på veien, er vi omsider fremme . Vi parkerer doningen ved foten av anlegget, og i lia over oss går tråkkemaskinene for full guffe. Stort mer får vi ikke med oss før senga kaller.
Dagen etter våkner vi til solskinn, og nok en gang har værgudene vært gode mot oss og gitt et forfriskende pudderdryss. Dette kan vi venne oss til!
I stolheisa møter vi familien Moguls fra USA. De rømte landet når George Bush kom til makta. ”The guy is f***ing crazy” sier familiens overhode med et bredt glis. Nå bor de 5 måneder av året på New Zeland, og de resterende 7 i Canada. Begge landene er valgt ut hovedsaklig for å stå på ski. Hvor han tjener pengene sine sier han ikke noe om, og på grunn av hans noe voldsomme utblåsninger mot sitt eget lands politiske styremåter velger vi å ikke spørre. Amerikanere er og blir amerikanere tenker vi og tar avskjed på toppen av heisen med et høfflig ”have a nice day”.
Sun Peaks er et familieanlegg, og de er stolte av det. Det ligger ca en times kjøretur fra Kamloops, som igjen ligger ca 4 timer fra Vancouver. Ved foten av annleget er det bygd opp en liten landsby bestående av hoteller, restauranter og butikker. Stedet er så godt som ribbet for lokale helter, noe som gjør at man kan kjøre urørt pudder i flere dager etter et snøfall.
Anlegget består av 3 fjell, men det er i realiteten bare Tod Mountain det er verdt å ta turen for. Her finner du fin kjøring i åpent terreng på toppen som etterhvert går over til åpen skog som du kan kjøre i helt ned til bunn av dalen. Sun Peaks kan skilte med snaue 900 vertikale fallhøydemeter. Anlegget har en velholdt park med en mengde hopp og rails, for store og små. samt en pipe av det dårligere slaget.
I følge folk vi snakket med har de omtrent aldri besøk av nordmenn, men har derimot en stor andel briter og australiere som sørger for at den rolige stmningen blir avbrutt av en fest iblant.
Til toppen går det 3 stolheiser, hvorav to desverre er av den litt for treige sorten. Snøen som faller her er som regel veldig tørr, men som alle andre steder så faller den alt for skjeldent.
Etter 4 dager i Sun Peaks begynner vi å få kreftene tilbake, og vender snuten på bobilen mot Banff, hvor vi håper på fin skikjøring i litt mer alpine omgivelser i Lake Louise og Sunshine Village.
