– “You came at the right time!” sier sjåføren på bussen fra campingen hvor vi har parkert bobilen vår, en Ford Super Duty som vi skal tilbringe vinteren i. Det har snødd mye i Whistler de siste ukene, og en ny snøstorm er på vei inn. 40 nye centimeter i natt. Ingen av oss har vært her før, så vi spør alle vi møter om anbefalinger. Svarene er tvetydige. Det er tydelig at de fleste vil beholde hemelighetene sine for seg selv.
Det er vanskelig å få oversikt over det store anlegget, så vi må prøve oss frem. Det tette snødrevet tvinger oss ned i skogen hvor vi finner mye fin skogskjøring. Whistler er kjent for sine fine skogsområder, noe som definitivt er godt å ha på dager med flatt lys og dårlig sikt. Etterhvert trenger vi stadig lengre inn i skogene, og finner urørt snø på de merkeligste steder. Her gjelder det å være på hugget, da det er nok av folk som sloss om pudderet. På dager som denne begynner heiskøen å dannes lenge før bakken åpner.
Etter en fuktig dag i bakken skulle bobilens tørkemuligheter prøves ut. Over alt hvor noe kunne henges opp hang det nå søkkvått utstyr. Vi kjører i gang vifteovnen vi hadde fått med ”på kjøpet”, og så var campinglivet i gang for alvor. Alle tre satt bare og gliste hele kvelden – at dette blir en fin vinter er det ingen tvil om.
Neste morgen våkner vi av smell fra skredbombene. Sola titter frem. Bare noen få personer står i køen ved toppheisen og vi henger oss på. Resultatet er tjue minutters venting, for så et skikkelig pudder-run. Når alt kommer til alt, så er pudder best! Det er derfor vi har tatt turen til Canada, på jakt etter bunnløst pudder i kjente og ukjente anlegg i 3 måneder.
Vi møter Michelle, PR ansvarlig for Whistler Blackcomb. Byen er full av folk. På lørdag var det 23.000 mennesker i bakkene! Vi går inn på en pub. Rett innenfor døren sier hun: -”That’s Eric Pehota, do you want to say hi?”. Karen tar oss i hånda. Han sier at vi må besøke Powder King, der han vokste opp. Ja vel? Hvem er dette tenker vi. Michelle ser ut som et spørsmålstegn selv.
–You don’t know who he is? Svaret er et litt flaut nei. Eric Pehota er en legende i Canada. En pioner innen storfjellskjøring, og har vært profesjonell skikjører siden 1982. I en alder av 41 år holder han fremdeles koken og vel så det.
To dager senere er det vi som står i heiskø litt over klokken syv om morgenen. Et par hakk foran i køen står Eric. Det er kommet en god slump snø i natt også, og Eric vil vise oss hva anlegget har å by på. Vi har mer enn nok med å henge på denne aldrende skistrjernen der han traverserer avgårde for å finne den fineste snøen. I det han vender skituppene nedover er vi fortapt. Han etterlater oss i en sky av pudder, og vi skjønner det kommer til å bli en tung dag. Etter sek timer på fjellet er vi helt ødelagte. For Eric var dette en hviledag. De gamle er fortsatt eldst. Også I Whistler.
Etter fem dager sier vi adjø til Whistler og vender snuten mot Sun Peaks. Nå skal den 30 fots store Ford Super Duty’n få sluke bensin og vi skal hvile bena!
Tekst og bilder: Birger Holo, Bjørn-Erik Dale og Henning Opstad.
