Vi er stolte av allemannsretten. Men allemannsretten har også en paragraf om ferdselskultur - en allemannsplikt. Og her skal vi koste på oss å sitere fra Friluftsloven:
«§11. Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. Han plikter å se etter at han ikke etterlater seg stedet i en tilstand som kan virke skjemmende eller føre til skade eller ulempe for noen.»
I praksis (ikke juridisk) tenker jeg at ferdselskulturen bør sees i forhold til hvor mange som ferdes på et sted. Og med tidenes utfartssommer på trappene, kan det være greit å tenke seg om.
Ja, du kan drite nesten hvor du vil ute. Men kanskje dette er sommeren du har med en spade? Kanskje du graver hull først og ikke bare hiver mose og granbar over? Kanskje dette er sommeren du tar med en plastpose til toalettpapiret og tar det med hjem?
Ja, du står overraskende fritt til å telte hvor du vil – sjekk loven om du er i tvil om reglene. Men kanskje dette er sommeren der du begynner å forlate teltplassen slik at ingen kan se du har vært der?
Ja, du kan fyre bål (sjekk lokale forskrifter). Men kan du fyre bål slik at du ikke etterlater spor, og samler du ved slik at du ikke skaper skjemmende sår i naturen? Kanskje dette er sommeren du skaffer deg en kvistbrenner?
Jeg tror ikke det er dere, kjære lesere, som er verst. Jeg liker å tro å at entusiaster som oss som er best i klassen, at det ikke er oss som lar toalettpapiret bli liggende åpent eller feller levende trær til bålet. Men jeg tenker at det er rom for å bli bedre. Også for oss. Også for meg.
Et første steg er å velge turmål som ikke allerede er tråkket ned. På friflyt.no får du flere eksempler på kule turer – sykling ved Mistberget og fotturer i Måbødalen – som ligger rett ved trafikkert vei, men som mange turfolk kjører forbi på vei til mer kjente mål.
Kanskje dette er sommeren du stopper der.
Kanskje dette er sommeren.
