Vi må fortsette å heie på jentene

#ridelikeagirl: Det er greit å kjøre som en jente. Vi er lei av å bli sammenlignet med gutta. Vi kjører ikke like fort, vi hopper ikke like langt og vi snurrer ikke like mange runder. Det er helt greit å ikke kjøre som en gutt. Nivået er ulikt, men gleden og lysten er like stor. Og mulighetene for å holde på bør være like. I ski- og brettmiljøet har det ofte vært en sammenligning mellom nettopp gutter og jenter, noe som jeg er ganske lei av. Jeg har hørt og lest mange nedsettende kommentarer om jentene i verdenstoppen. ”De er ræva”. ”De blir ikke bedre”. Tidligere redaktør i Freeskier, Nate Abbot, skrev i 2015 at X Games kunne like gjerne utelate kvinnenes half pipe i fremtiden. De er ikke ræva. De er de beste jentene i verden.

• Les portrett med Anja Gardli (krever innlogging)

Sammenligner du deg eller ser du opp til personer kun med samme kjønn? Ja, jeg gjør som regel det når det handler om idrett. Det gjør kvinnelandslaget i langrenn, alpint, håndballjentene også. Det er et naturlig og rettferdig skille mellom kjønn i idretten. Jeg blir inspirert og har lyst til å være like god som, eller bedre enn andre jenter jeg kjører sammen med. Jeg blir også veldig inspirert av å kjøre sammen med gutter. Men jeg får faktisk ikke helt den samme gutsen, kriblingen i kroppen og lysten til å dra på som når jeg ser en jente kjøre bra på ski. Jeg får en annen trang og lyst til å måle mine egne ferdigheter mot hennes.

•  Hva betyr det egentlig «å kjøre som en jente»?

Our best rider has always been a boy. Ja, det hadde vært rart hvis det hadde stått ”our best rider is a boy”, det er jo ikke noe nytt. Endelig har vi fått en kvinnelig snowboardkjører som har blitt kåret til verdens beste snowboarder. Det syns jeg er helt rått og jeg blir litt rørt av å tenke på det. Og jeg digger at verden heier det fram og gleder seg over dette. Vi må fortsette å heie fram damer som står på for at vi skal få like muligheter i ski- og brettverdenen. Takk til Sarah Burke, Kristi Leskinen, Ingrid Backstrøm, Linsey Dyer, Anette Sagen og Barrett Christy som har brøyta seg fram og lagt spor for oss.

Jenter har blitt mer synlige. Halleluja. Det har skjedd noe de siste årene. Jenter har blitt mer synlige på fjellet, i skibakken, på stien og i relaterte media. Vi har blitt mange flere. Det finnes et tydelig ønske og behov om å utvikle seg sammen med andre jenter. Det finnes ikke noe behov for guttecamper, og derfor ser vi ingen guttecamper til salgs. Men det er jo fortsatt mange som drar på guttetur. Det er helt greit. Men det er et behov i disse miljøene for jentecamper. Vi har vært, og er, i et mindretall på ski, brett og sykkel og vi ønsker å finne hverandre og å bli bedre i sammen.

Jeg vil ikke ha jentecamp hver eneste helg. Jeg liker å kjøre på ski med både gutter og jenter. Jeg liker best fester hvor det er både gutter og jenter tilstede. Jeg foretrekker en arbeidsplass med en ganske lik blanding av kvinner og menn. Jeg vil ha både kvinnelige og mannlige trenere. Vi kommer til å fortsette å arrangere jentecamper. Ikke for å isolere oss mot gutta og lage forskjellen større, men for å bli flere jenter og lage forskjellen mindre.