Skal du bli god på ski må du kjøre heis. All ære til randobindinger og lette toppturski, men de blir fullstendig utkonkurrert av enhver skiheis hva effektivitet og økonomi angår.
Men hvilken type heis er best -og ikke minst verst? Her er åtte typer skiheis rangert fra verst til best:
8. Stor gondol
Med stor mener jeg altså ikke en drøss egg som henger på wire, men to sånne store busser uten hjul som henger på hver sin wire. Sånne gondoler fylles opp med svette- og alkoholstinkende mellomeuropeere med et anstrengt forhold til ryggsekker og ski med mer enn 76 millimeter under foten. Vi frikjørere møtes med hatske blikk og step-in sko som plasseres på plastspennene på sekkene våre. Den illsinte franske heisføreren mener nemlig at det blir bedre plass i gondolen han har fylt til randen hvis folk tar av seg sekkene sine.
Noen meter høyere og minutter senere tyter vi ut av gondolen med knekte spenner på sekken og riper i gogglesene, forårsaket av skituppen til en brite hvis frityroljedrevne rumpe lå trygt plassert mot lårene våre under hele heisturen.
Er du heldig med føret kan du forresten også banne på at en eller annen svenske suser forbi deg på toppen mens du står og sparker snø av sålen på skiskoa. For i gondoler må du nemlig TA AV SKIENE.
Stor gondol er den jævligste heisen som fins. Heldigvis har de en tendens til å ha toppstasjonene plassert på utilgjengelige steder med verdens beste skikjøring.
7. Barnebakke-skålheis
Dedikerte frikjørere må bruke alle heiser for å komme seg både til og fra terrenget, noen ganger også barneheisen. Som går så infernalsk sakte i flatt terreng at farta er prevensjon i seg selv.
Jeg har mange ganger opplevd at farta økte da jeg staka opp bakken i stedet for å kjøre heisen –og da ble heisturen også mer sosial.
Fordelen er at sånne heiser rekrutterer frikjørere og toppturfolk.
6. Gammeldags fastklemme-stolheis
(typisk amerikansk eller østeuropeisk) –pre 1980.
Denne står på lista litt fordi de er så kolossalt trege, men mest fordi jeg datt av en sånn en gang idet jeg skulle stige på. I voksen alder. Enhver heis som fører til at 33 år gamle erfarne skikjørere -med DIN 18 bindinger- går på et yardsale foran ei 45 meter lang heiskø er noe drit.
Dette er altså stolheiser som henger fast i wiren hele tiden, og dermed ikke senker farten automatisk ved av- og påstigning. Dette i motsetning til punkt 2; stolheiser med utløsbare klemmer, hvor stolen hektes av wiren ved av- og påstigning, og går kjempesakte akkurat da.
5. Egg-gondol
Enda en heis som krever at du MÅ TA AV SKIENE. Og det er noe drit i seg selv. I tillegg har mellomeuropeere en tendens til å tro at disse små eggene, som har ei uforståelig grense for hvor mange som faktisk får plass, skal fylles til randen
UANSETT. Er vi fire stykker i ei heiskø i et tomt skisenter i Østerrike, så kan du banne på at de to tyskerne bak deg i køa smetter inn i samme gondol som deg, og tar med seg lukta av bratwurst, svette, solkrem, promp, Germknödel, hvitløk og Glühwein inn i egget.
For øvrig gjør de det helt uten trøbbel med å få festa smalskiene sine i holderne på utsiden av egget, mens du selv sitter men henda gjennom det lille vinduet som overhodet ikke fjerner dugg og fukt, og tviholder på skiene dine som tyter i alle retninger ut fra snøbrettstativet.
4. Stolheis med faste klemmer –post 1980
Nå begynner det å nærme seg bra skiheiser. Fastklemme-stolheis mange av fordelene som punkt 2, men her går det veldig sakte og du får deg en smekk på baksiden av låra når du skal sette deg på. Vær altså obs på at fastklemmeheisen har en slags magisk evne til å gå styggfort når du skal av og på, men ekstremt sakte ellers.
Folk som ikke klarer å flytte seg fort etter avstigning risikerer for øvrig alvorlig hodeskade når heisen suser inn i bakhodet deres i overlydsfart på vei rundt vendehjulet.
3. Klassisk skålheis med teleskopstang
Slike heiser er artige påfunn som kan innby til krevende heiskjøring, gjerne i bratt terreng med både svinger, eksponering, spennende terreng og muligheter for å gjøre sideflip mens du står i heisen. Driftssikre og effektive er de også, og kan kjøres nesten uansett hvor ille været er.
Denne typen heis er egentlig helt strålende, men det trekker litt ned at den er litt asosial og sjelden går høyt til fjells i det feteste terrenget. Og vær obs på overhengende fare for whiplash-skade idet heisen setter av gårde.
2. Stolheis med utløsbare klemmer
Komfort da gitt! Særlig hvis du kjører heis nummer 84 i Gargellen i Østerrike, som har myke puter, varme i setet og sånn boble du kan trekke ned hvis det blåser. Stolheisen er effektiv, sosial, komfortabel, du kan beholde skiene på og du kan se på tullinger eller skiterreng under heisen mens du kjører. Og skulle disse irriterende mellomeuropeerne trenge seg på, så sitter du i det minste i friluft. For øvrig: Folk med utdanning innen markedsføring tror ofte at stolheis er nummer en på lista, men det er altså feil.
Men vær obs på å kjøre stolheis med amerikanere. De har nemlig en tendens til å insistere på at bøyla skal være oppe. Med andre ord: Ta av sekken hvis du hører Colorado-dialekt i heiskøa.
1. T-krok/ ankerheis
Verdens beste form for skiheis får til stadighet pepper for å være umoderne og teit, men den type kritikk kommer nesten alltid fra folk som strengt tatt ikke kan kalles dedikerte skikjørere. Er du mer interessert i å kjøre ski enn å kjøre skiheis, ja da er dette heistypen for deg.
T-kroken har mange av de samme fordelene som stolheisen med utløsbare klemmer. Minst like effektiv, sosial, gir godt overblikk, og selv om den ikke er like komfortabel som stolheisen, så har t-kroken tre kjempefordeler som stolheisen mangler:
Du kan gå av når som helst
Den er mindre utsatt for dårlig vær
Du kan bruke folka i heisen som slalåmporter
