/ Meninger

Store Instagramtind

Se for deg et steinaldermenneske som peker på en fjelltopp et sted i landet som vi – på et eller annet tidspunkt – begynte å kalle for Norðrvegr.

Av: Eivind Eidslott

Sist oppdatert: 24. november 2024 kl 16.00

FJELLNAVN: Tenk om serverne hos Kartverket, Google Maps og Apple går nedenom og hjem – samtidig, skriver Eivind Eidslott. Illustrasjon: Didrik Andresen

Lesetid: 2 minutter

Kanskje han kommer med en svak, plystrende fuglesang – fordi fjellet minner ham om en fugl?

Kanskje han bare gestikulerer og fekter med armene – fordi det var datidens prefererte kommunikasjonsmetode?

Slike ting er vanskelig å vite noe om. Vi har dessverre ingen VHS-kassetter fra akkurat denne epoken i verdenshistorien.

Det vi vet, er at mange norske fjell ble navngitt i en periode fra rundt 1200-tallet og helt fram til 1800-tallet. Fjellene fikk gjerne navn inspirert av lokale forhold, geografi, værforhold og folketro.

Ta for eksempel fjelltopper som «Middagstind» eller «Middagshorn» – som du finner flere av på ulike steder i landet vårt. Folk spiste ikke nødvendigvis reinsdyrstek med brun saus og hjemmerørt tyttebærsyltetøy der oppe.

Disse navnene handlet sannsynligvis mer om at «middag» betyr «midt på dagen» – og at sola sto slik eller slik over dette fjellet, akkurat på dette tidspunktet på dagen.

Nok om det.

Nå skal du se for deg noe annet: At alle norske fjell mangler navn – høsten 2024.

Tenk om vi alle får et helt spesifikt, kollektivt hukommelsestap. Tenk om serverne hos Kartverket, Google Maps og Apple går nedenom og hjem – samtidig.

Hva om vi som lever her i dag – Baby Boomers, Generasjon X, Millenials, Generasjon Z og Generasjon Alpha – får et felles ansvar for å komme opp med helt nye navn på fjellene?

Hva hadde blitt resultatet? Eller for å si det på en annen måte: Hva hadde blitt konsekvensen?

Vesle Tiktoktind.
Snapchatpiggen.
Randohornet.

Youtubegeita.
Messengereggen.
Store Mindfullnesstind.
Bærekraftshetta.

Spotifytoppen.
Søre Algoritmesue.
Vesle Digitaldetoxhøe

Hadde Kniven blitt Rambokniven?
Hadde Trolltunga blitt Cancelkulturtunga?
Hadde De Syv Søstre blitt De Syv Snapchatmeldinger?

Kanskje vi hadde fått Clickbaitnose.
Hjemmekontornubben.
Klimabrøloksle.
Podkastronden

Ekkokammerhøgdi.
Skjermtidkampen.
Bigdatahåmaren.
Snikskrytstongi.
Krympflasjonkongen.

Influenserjøkulen.
Droneberget.
Fakenewsråki.
Deepfakenibba.

Og hva med fjellområdene våre? Hvilke navn skullle de fått?

Kanskje Bingewatchvidda.
Emojiheimen.
Og Nittitallsironifjella.

Eivind Eidslott er fast spaltist i Fri Flyt. Han har blant annet gitt ut bøkene Helt på Vidda, Helt Ute og Fjellbarna (Fri Flyt forlag)

Allerede abonnent?

Kjøp abonnement og få tilgang til artikkelen.

Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Fri Flyt,

Terrengsykkel, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider og e-magasin.

1 måned

Digital tilgang til 6 nettsider

Papirutgaver av Fri Flyt

139,-

per
måned

3 måneder

Digital tilgang til 6 nettsider

2 utgaver av Fri Flyt Magasin

119,-

per
måned

12 måneder

Digital tilgang til 6 nettsider

8 utgaver av Fri Flyt Magasin

99,-

per
måned

Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.

Friflyt.no har daglig dekning av det som skjer i skianlegg og toppturområder, og vi dekker debatter og dilemmaer om alt fra snøskred til klimaendringer. Om sommeren skriver vi om aktiviteter skifolk er opptatt av når det ikke er snø på bakken, som vannsport og sykkel.

På friflyt.no finner du også Fri Flyt sine skitester og mer enn 750 guider til toppturer.

Les mer om våre abonnement.

Har du spørsmål?

Vi svarer raskt på mail.