Snakk norsk om natur og friluftsliv

Det engelske ordet cornice, for eksempel, har røtter i latinsk og gresk: Krone/linje med bølgeform. På norsk bruker vi det selvforklarende ordet 'hengeskavl'.

Ordet for 'fjellklatring', eller bedre – 'tindeferd' – er på engelsk mountaineering og av latinsk opprinnelse: montanus.

Når vi griper til import av fremmede ord, kan det ha noe med statusjakt å gjøre. Nå til dags kommer slikt vel like mye av at folk er historieløse og språklige kløner.

Fotskår og krå

Jeg må straks innrømme at jeg i sin tid hørte til den siste kategorien.

Da jeg i 1959 kom hjem fra et stipendår ved den tekniske høgskolen i Hannover, der jeg hadde benyttet anledningen til 'å gå i lære' i tindenes friluftsliv, strødde jeg om meg med lånord som Risskamin, Verschneidung og Steigeisen.

Jeg rensket imidlertid ut det språklige ugresset, da jeg kom  i gang med Høgfjellsskolen i Hemsedal i 1967, og erstattet lånordene med fotskår, krå og stegjern.

En kvalitetsbevisst profesjon trenger et hensiktsmessig fagspråk, også med hensyn til sikkerheten.

Spissformuleringer

På 1970-tallet ble engelsk ordbruk påvirket av amerikansk storvegg- og sportsklatring.

Ett av de språklige misfostrene som da ble importert var off-width, svarende til det tyske Risskamin.

Ikke nok med at ordet er meningsløst, men fordi mange av ordene i vårt fagspråk må ropes for å utveksle informasjon i taulaget, når ikke slike taurop langt, før de blir tatt av vinden.

Oversatt til norsk, står riss for hovedlinjene i et motiv, mens kamin betyr ildsted.

Her gjaldt det å lage et nyord som beskrev både fjellformasjonen og dimensjonen.

Med mange nynorskbrukere blant våre tindevegledere ble løsningen 'fotskår' – en sprekk i fjellet som er bredere enn en knyttneve, men trangere enn en fot.

Snart var fagspråket vårt korthogd og meningsfylt. Det gjaldt også vinterens friluftsliv.

I løpet av 1970-årene ble alpine ski så lettsvingte, at folk som søkte til skisirkusene i Alpene, begynte med off piste-kjøring:

Fra engelsk off-piste, der piste er fransk og betyr løype.

I løpet av 1980-årene ble Hemsedal et Mekka for nordmenn som også kjedet seg i preparerte nedfarter.

Fordi jeg hjalp Skipatruljen i skisenteret med skadeforebyggende arbeid mot skred, forårsaket av dem som kjørte utenfor løypene, oppdaget jeg at vi hadde fått stedsnavn i dalen som ikke sto på kartet, så som Radiobollen.

Jeg fikk da opplyst, at det var stedsangivelsen for et område for løssnøkjøring, der det sto en antenne for mobiltelefoni.                                      

Ja, men 'bollen' da?

Landsmenn som ikke led av flyskam, hadde importert 'bolle' fra brattkjøring i USA.

Amerikanerne bruker ordet bowl for den landskapsformen som vi kaller 'botn' – en dal som ender blindt.

Amerika-farerne med skiutrustning hadde heller ikke fått med seg at vi i vår skikultur har ordet 'baute' for å gjøre motbakkene slakere.

Vi er best tjent med å luke ut ugress som Kick turn.

Og hvorfor brink? Vi har jo skrent.