Innlegget er en meningsytring.
Eller tenkte du «hva i alle dager?» Ja, da har du faktisk tatt på deg hatten til ganske mange i Norge for tiden. For hva er egentlig forskjellen mellom å bygge ned verna natur i vassdrag eller verna natur på fjellet?
Absolutt ingen.
Norge i 1892
Dette er den unektelige begynnelsen av Norges hydrologiske gullalder. Tidligere statsminister Gunnar Knudsen skrev sitt berømte brev om vannkraften og elektrisitetens muligheter til Stortinget.
Vannkraften skulle gjøre Norge til et rikt land hvor ressursene skulle komme hele folket til gode, og de første konsesjonslovene innførte hjemfallsretten. Industrigiganten Sam Eyde sikret seg rettigheter til utbygging i Telemark allerede på slutten av 1800-tallet.
De enorme kreftene i vannet skulle temmes, og den rimelige elektrisiteten skulle brukes til industriell produksjon. Dette la grunnlaget for selskaper som Norsk Hydro og Elkem.
Resultatet er da også deretter: Norge har demmet opp 2/3 av norske vassdrag. 7 av de 10 høyeste fossene går i rør.
Vi har et land som flyter over av velferd og overflod, mye på grunn av vannkraft og Nordsjø-olje. Har ikke naturen gitt nok nå?

Otta 1962
Det var absolutt ingen spøk å skulle opprette Norges første nasjonalpark, Rondane. Den er faktisk den eneste som har blitt opprettet på lokalt initiativ her til lands.
Normann Heitkøtter var en mann av de sjeldne, og ikke spesielt skvetten. Han begynte som fjelloppsynsmann i 1950 og var den første norske heltidsansatte fjelloppsynsmannen. Han stod også i mot lokal, regional og nasjonal misnøye i arbeidet med å beskytte natur og villrein mot nedbygging.
I Rondane var det særlig hyttebygging, veiutbygging og etablering av steinbrudd som stod på dagsordenen på femti og sekstitallet. I dag er det framprovoserte strømpriser, ramaskrik etter «grønn» energi til Europa og korttenkte politikere som er de største trusslene for å bevare en natur det blir stadig mindre av.
Norge 2025
Stortinget vil kanskje tillate å bygge vannkraftverk i våre verna vassdrag – en reversering av mer enn hundre års vernearbeid. For et miserabelt paradoks. Allerede i 1920-årene ble det arbeidet for vern av vassdrag i Norge, men det offentlige vernearbeidet tok likevel ikke til før i 1960.
Ikke nok med at vi er en av verdens rikeste nasjoner når det kommer til olje og gass – vi er også en av verdens rikeste nasjoner med tanke på tilgang til rent vann, fri natur og plass til å være alene i urørt natur når vi vil.
Vi smiler og nikker og signerer internasjonale naturavtaler så blekket skvetter, høster ros og klapper oss selv selvgodt på skuldra. Vi har fått i pose og sekk – veldig mange ganger, uten å ha fortjent det i det minste. Og hva gjør vi nå? Skusler naturen vekk for kroner og ører. Mest det siste.
Og hvor lang er egentlig veien fra nedbygging av verna vassdrag til nedbygging av annen verna natur? Antakelig kortere enn både du og jeg tror.
Leserinnlegget ble først publisert på GD og Helgelendingen.