Konsekvensene av Arctic Center for alt fra trafikk til naturmangfold, friluftsliv, reindrift, samiske kulturminner, vann og avløp er kritikkverdig mangelfullt utredet i både utbyggers egne dokumenter og administrasjonens vurderinger.
Det aller mest skremmende er fraværet av vurderinger rundt snøskred.
Kronikk
Innlegget er en meningsytring. Den gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende kronikk og debattinnlegg til meninger@friflyt.no.
Ifølge Plan- og bygningslovens paragraf 12-4 femte ledd, er kommunen pålagt å vurdere om reguleringsplaner holder et forsvarlig planfaglig kvalitetsnivå.
Blant temaene som skal vurderes er sikkerhet og beredskap. Likevel finnes det ikke et ord i saksfremlegget til kommunen om faren for nye skredulykker ved etableringen av et skianlegg på Lille Blåmann.
Hva er Arctic Center?
• Arctic Center er et planlagt alpin- og hytteanlegg ved Lille Blåmann i Tromsø.
• Planen inkluderer et ski- og fritidsanlegg med ca. 340 hytter i Håkøybotn, Finnheia og Lille Blåmann. Området ligger sør på Kvaløya, et populært område for frikjøring.
• I 2020 sa Tromsø kommune ja til alpinanlegget, men nei til hytteanlegg. For investorene er hytteplanen økonomisk nødvendig før alpinanlegget kan påbegynnes.
• I februar 2024 fikk Arctic Center rammetillatelse fra kommunen for bygging av alpindelen av anlegget.
• Klager mot godkjenning av rammeplan for Arctic Center skal behandles i kommune- og byutviklingsutvalget i Tromsø 31. oktober.
Problemet er todelt, og kan ved første øyekast virke selvmotsigende. Det er likevel en overhengende fare for at realiseringen av Arctic center vil medføre nye fatale skredulykker i Tromsø.
Skred på toppturer
I boka Trygge Toppturer, skrevet av skredekspert Espen Nordahl og Fri Flyt-redaktør Erlend Sande, er Lille Blåmann en av bare tre fjelltopper på Kvaløya der man med grunnleggende skredkunnskap kan unngå skredfarlig terreng.
De andre alternativene er Gråtinden som ligger 20 minutt kjøring lenger ut på Kvaløya, og Rødtinden som bare har halvparten så mange høydemeter og strengt tatt ikke kan kalles noen topp.
Lille Blåmann er bynært, har tilrettelagt parkering, lite skog, og er med riktig veivalg et relativt skredtrygt skifjell, der mye av terrenget er under 30 grader bratt.
Det gjør det populært for nybegynnere, familier, skiturister, skredkurs og guidede turgrupper. En kompis satte til og med sin nyfødte sønn i pulken, og dro han opp på toppen under pappapermen sin sist vinter.
Dersom Arctic Center bygges ut, vil dette tilbudet tas fra Tromsøs befolkning og besøkende.
Opplevelsen av å ferdes i uberørt natur vil forsvinne, og det er forbundet med stor fare å ferdes med toppturski i nærheten av skianlegg, både i og utenfor åpningstid.
I månedsskiftet mars/april 2022 mistet fire skiturister livet i skredulykker i Lyngen.
Året etter gjentok det samme seg da to skiturister mistet livet i Lyngen og Nordreisa 31. mars. Fellesnevneren for ulykkene var at skredfaren var høy, og de skjedde i terreng turistene anså som relativt trygt.
Skal man ferdes trygt på dager med høy skredfare må man velge terreng som ikke er brattere enn 30 grader bratt. Dette terrenget er en mangelvare i Troms, og en forutsetning for at antallet skredulykker med både fastboende og toppturister kan holdes på et minimum.
Er det en ting de siste årene har vist oss, er det at folk ikke lar skiene stå, selv om skredfaren er høy.
Dersom Lille Blåmann privatiseres og bygges ned til fordel for skianlegg, vil folk presses videre til brattere og skredfarlige fjell på Kattfjordeidet, fastlandet og i Lyngen. Konsekvensene av det er vi redd blir nye tragiske skredulykker i hele regionen.
Skred i skianlegg
Det andre og enda mer skremmende momentet er at Arctic Center selv skriver i planbeskrivelsen for plan 1515:
«Vi antar at det forøvrig ikke fins ras eller flomfare, eller andre miljøbelastninger i området».
Det er en så kunnskapsløs tilnærming at vi ikke vet om vi skal le eller gråte. Det er ufattelig at kommunen selv mener dette er godt nok for en reguleringsplan i 2024.
Et raskt søk på NVEs aktsomhetskart for snøskred viser at de planlagte skitraseene går rett gjennom skredterreng, der det er registrert en rekke små og store skred de siste årene.
Tromsø har dessverre en historikk med flere dødelige snøskred i tilknytning til skianlegget i Kroken.
Sist vinter mistet en gammel klassekamerat livet i et skred i skianlegget i Hemsedal. Snøskred er ikke noe man kan ta lett på.
De aller fleste som ferdes i norsk natur er klar over at det gjøres på eget ansvar. Det er en rett, et ansvar og en frihet vi skal være glade for å ha her i landet. Ferdes man i et skianlegg er ansvaret derimot uklart.
Formelt sett har skianleggene lite ansvar for det som skjer utenfor traseene. All erfaring tilsier derimot at skiheiser medfører at barn, unge, og folk uten skredkompetanse oppsøker skredterreng, uten å ane hvilken risiko de utsetter seg for. Det ender med jevne mellomrom fatalt.
Manglende kunnskap
Lille Blåmann tilbyr terrengvalg som tar deg til toppen uten å bevege deg inn i skredterreng.
Traseene til alpinanlegget er imidlertid også lagt i de områdene av fjellet som, ifølge NVEs kartlegginger, er mest skredutsatt.
Det betyr at alpinanlegget både ødelegger en trygg og populær topptur og utsetter sine gjester og ansatte for u-utredet risiko.
Reguleringsplanen åpner heller ikke for at det kan etableres forebyggende tiltak som skredgjerder, eller at ferdselen utenfor traseene kan reguleres. Denne kunnskapen har aldri blitt fremlagt for Tromsøs politikere.
Da administrasjonen la frem plan 1515 for politisk behandling i 2007 skrev de følgende:
«Administrasjonen er og har vært av den oppfatning at planen ikke er gjennomarbeidet i en slik grad som realiseringen av et slikt prosjekt krever. Konsekvensene av gjennomføring av hele prosjektet er ikke utredet.»
At administrasjonen nå 17 år senere mener planene er gode nok, og begrunner det med at Tromsøs politikere har truffet opplyste vedtak for 17 og 36 år siden er totalt uforståelig.
Snøskredproblematikken vi har vist til her, er bare et av mange områder som aldri har vært tilstrekkelig utredet i planene for Arctic Center.
Dersom folkene bak Arctic Center fortsatt mener at skisenter på Lille Blåmann er en god idé, er det eneste riktige at de går tilbake til tegnebrettet, og legger frem en ny reguleringsplan med oppdatert kunnskap som viser de faktiske konsekvensene og samfunnsmessige, miljømessige og økonomiske kostnadene av å bygge ut et skisenter på Lille Blåmann.
Sigurd Salberg Pedersen, frilufsentusiast, skifotograf og folkevalgt for Miljøpartiet De Grønne i Tromsø. Alexander Risvold, skredveileder, alpinist og beredskapsrådgiver, Tromsø. Innlegget er også publisert på nordnorskdebatt.no.
