Artikkelforfatter Sigurd Salberg Pedersen er er frivillig i Røde Kors Hjelpekorps i Tromsø. Dette er hans personlige mening.
I etterkant av fredagens tragiske snøskredulykker har skred, og ferdsel i fjellet vært førstesidestoff på de fleste medieplattformer i Norge. Blant nyheter florerer det av tabloide overskrifter og formanende og unyanserte uttalelser fra enkelte talspersoner. Jeg reagerer spesielt på uttalelsene om at «fjellet er farlig».
Mars 2023 i Troms har vært fantastisk for alle som liker seg på ski i fjellet. Tusenvis av lokale og turister har kost seg på ski i deilig puddersnø og godt vær. Bratt terreng i alle himmelretninger har blitt forsert i lykkerus uten tegn til snøskred. Mot slutten av mars slo skredvarslingen til NVE alarm. Uvær var i anmarsj, faregraden ble skrudd opp til rødt nivå, hus ble evakuert, veier stengt og folk ble oppfordret til å holde seg unna skredterreng.
Likevel mistet fire mennesker livet i snøskred 31. mars 2023. To av de omkomne var hjemme i sitt eget hus i strandkanten på Reinøya. De andre som ble tatt av skred var utenlandske turister på tur i skredterreng. Som Lyngen-ordfører Dan-Håvard Johnsen forteller på NRK Helgemorgen 01.04.23; Med slikt farevarsel og uvær holder lokalbefolkningen seg innendørs, mens det er turistene som våger seg ut.
Til Helgemorgen var også skikjører Nikolai Schirmer og den profilerte overlegen Mads Gilbert invitert. Gilbert har gode poenger om hvordan snøskred er utfordrende for å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og beredskap, og hvordan vi mennesker kan være irrasjonelle i møte med himmelsk puddersnø og skredfarlig terreng.
Han bommer derimot i sine påstander om at fjellet er farlig, og at «vi må stoppe de som stoppes kan».
Fri Flyts nettredaktør skrev om dette allerede i 2015 - les kommentaren her!
Fjellet trenger ikke være farlig, det er kombinasjonen av skredfare og skredterreng (terreng brattere enn 30 grader, og utløpssoner) som kan være farlig. Fjell kjennetegnes gjerne av å være høydedrag over skoggrensen, men ferdsel i fjellet trenger ikke være synonymt med skredfare. I boka Trygge Toppturer finner man f.eks. 111 norske skifjell der man kan unngå skredfarlig terreng ved å ta bevisste sporvalg. 20 av disse finner man rundt Tromsø, Lyngsalpene og Kåfjord. Når man vet at folk uansett vil dra ut for å oppleve naturen, snøen og påskesola, bør man gi de råd om hvor og hvordan de kan ferdes trygt. Å stå med pekefingeren og rope at fjellene er farlig gir ikke folk den kunnskapen de trenger for å ferdes i fjellet.
Den store utfordringen ligger i å nå ut til turister som har investert tusenvis av kroner for å reise på skiferie, men mangler viktig lokalkunnskap i hvordan man håndterer ferdsel i fjell med norske forhold. Talspersoner og mediene bør holde seg for gode til tabloide overskrifter og bombastiske uttalelser om å kategorisk holde seg unna fjellet. Det trengs kunnskap, opplysning og nyanserte råd.
Onsdag slo Dagsrevyen opp tall om 98 døde i snøskred i Norge de siste 15 årene. Til sammenligning mistet 88 mennesker livet som følge av drukning og 118 omkom i trafikken bare i 2022. Det meste vi gjør her i livet er forbundet med en viss risiko og livsfare. Enten det er å ferdes i trafikken, på sjøen, til havs, eller til og med i eget hjem.
Snøskred er en av de siste naturfarene menneskeheten ikke har klart å temme. Det er dramatisk, uforutsigbart og skremmende. Samtidig er den tidvis tabloide mediedekningen av temaet snøskred ofte moraliserende og uproporsjonal i omfang, sammenlignet med andre farer og dødsårsaker i samfunnet.
Fjellet er en arena for fantastiske opplevelser, og du kan velge å være i fjellet uten å utsette deg for snøskredfare bare du holder deg unna skredterreng.
For å unngå skredulykker trengs det holdningsendring og opplysning.
Det starter med at vi snakker presist om problemet og hvordan vi unngår det.
Det starter også med basiskunnskap om snøskred, som man bør tilegne seg før man går på lufta for å snakke bombastisk om det til hele Norges befolkning.
Vi redder liv med kunnskap. Ikke debatt.
