MEKTIG: Fjellene i Kvænangen var en storslått kulisse i Krister Kopalas følelsesladede dokumentar. Foto: Vegard Aasen
Lesetid: 3 minutter
Den latterlig fete kjøringen i MSP- og TGR-produksjonene gjør at jeg glemmer mangelen på egne ferdigheter. Jeg drømmer meg bort til gigantiske pillows og pudder ut av en annen verden, og får utopiske fantasier om at en dag er det meg som danser nedover fjellet.
Samtidig er det noe overfladisk og over denne stoken. Ikke at gleden er falsk, men det er noe litt tomt over det. Altfor mange klassiske skifilmer av internasjonalt kaliber er glansfylte produksjoner, hvor proffe kamerafolk har vært i sving i fjellet for å lage skiporno. Fete linjer og ville triks. High fives og gruppeklemmer i bunnen av bakken.
Denne teksten er lederartikkelen i Fri Flyts papirmagasin nr. 183.
Det funker jo det, men er det egentlig nok?
I senere tid har flere norske produsenter åpnet en ny dimensjon som jeg liker godt: Filmer der de vonde følelsene spiller en sentral rolle.
Krister Kopala deler sin innerste smerte i «Kopala» når han forteller om den blytunge oppveksten hjemme i Tromsø, som har vært med til å gjøre ham til enav verdens råeste storfjellsnowboardere. Dette er første gang tårene har presset på hos meg når jeg har sett skifilm. Og jeg liker det. Det gir substans, fordi det er ekte. Selve livet, på godt og på vondt. Nettopp derfor tror jeg Kopala treffer en nerve hos mange. Følelsregisteret i fjellet favner så mye mer enn polert adrenalinpumping og perfekte runs. Det er også frykt og forbannelse. Høye topper og dype daler.
Ta den Oscar-vinnende klatredokumentaren «Free Solo». Ja, det er noe helt annet når du har National Geographic i ryggen, og et budsjett ut av en annen verden. Men det er mer enn spektakulær klatring som gjør at det funker. Det er fordi det også rommer angst, lidenskap, frykt, glede og kjærlighet. Alt i livet står på spill. Det kan man få til uten millionbudsjett.
Nicolai Schirmer har servert oss nervedrama og storytelling på høyt nivå i flere av filmene hans. Han har også grint på TV og gitt mye av seg selv i dokumentarserien «Eksponert», da han var redd for at hans gode venn Krister hadde omkommet. Det er sterke saker.
Det er veletablert at menn trenger å bli flinkere til å snakke om følelser for å bedre den psykiske helsen. Dette gjelder også i vårt miljø. Vi trenger foregangspersoner, kvinner og menn, som ufarliggjør temaet. Skifilmeneer en god arena for det.
Norske produsenter bør servere mer sinne, frustrasjon, frykt og sorg - i tillegg til stoke og glede.
Jeg vil gråte og føle at jeg er vitne til virkelig betyr noe.
David er redaktør i Fri Flyt. Han har jobbet i selskapet siden 2023. Før det var han nyhetssjef i VG, hvor han også har jobbet som journalist siden 2008. Har du tips til en sak vi bør skrive om? Send gjerne en e-post:
Allerede abonnent?
Kjøp abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Fri Flyt,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
139,-
per måned
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
119,-
per måned
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
99,-
per måned
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Friflyt.no har daglig dekning av det som skjer i skianlegg og toppturområder, og vi dekker debatter og dilemmaer om alt fra snøskred til klimaendringer. Om sommeren skriver vi om aktiviteter skifolk er opptatt av når det ikke er snø på bakken, som vannsport og sykkel.
På friflyt.no finner du også Fri Flyt sine skitester og mer enn 750 guider til toppturer.
