Heldigvis er jeg ikke plaget med mareritt om natta, men det hender jeg dagdrømmer om snøskred: Øyeblikket da du innser at her burde du absolutt ikke vært. Det neste øyeblikket når du skjønner at dette ikke kommer til å gå bra. Hvis du skulle være ved bevissthet når skredet stanser: Følelsen av å ligge der å vente på hjelp, støpt fast i hvit betong, mens oksygen sakte, nei raskt, byttes ut med CO2.
Jeg har slett ikke opplevd dette selv, og jeg vil ikke gjøre det. Nei, nei, nei. De klaustrofobiske tendensene jeg kjente da jeg var inne i en MR-maskin for å scanne nakken, tyder på at det å bli tatt i snøskred ville bli en opplevelse jeg neppe noen gang ville kommet over, selv om det skulle gå bra.
Noe det slett ikke gjør for alle. 56 mennesker har omkommet i snøskred i Norge de siste 10 årene.
Metoden de aller fleste av Jordas sju milliarder bruker for å unngå snøskredfare, er å holde seg på god avstand til bratte fjell om vinteren. Men så er det noen av oss som insisterer på at det er der vi skal leve friluftslivet. Vi vil balansere på stupbratte egger og fly ned snødekte fjellsider. Dermed har vi egentlig ikke noe valg. Vi er nødt til å interessere oss for snøskred.
Skredkonferansen, som arrangeres annethvert år, er for sånne som oss. Ja, faktisk. Her finner du selvsagt også forskere, meteorologer, organisasjonsmennesker, offiserer og byråkrater, men først er Skredkonferansen en stor forsamling skientusiaster. Riktignok er det ikke bare frikjørere og toppturfolk. Det har skjedd skredulykker både på organisert tur med DNT og på vinterøvelse i Forsvaret, og de andre som ferdes i vinterfjellet bringer inn perspektiver som vi kan lære av. Samtidig som vi kan ha et og annet å fortelle dem.
Konferansen i Sogndal blir skifolkets G8-møte. Ekspertisen er alt fra doktorgradutdannet til selvutnevnt. Om du ikke kan slå i bordet med vekttall fra universitetet, kan du forsøke å hente tyngde i debatten fra høydemeter og eksponeringstid i bratte heng. Det er ikke et skredkurs. I stedet spør vi i stedet om hvordan skredkursene egentlig burde være, om informasjonen når fram.
Årets konferanse handler blant annet om skred og teknologi. I stedet for synsing om skredsekker«falsk trygghet», blir det presentasjon av den siste forskningen på hvordan utstyret egentlig funker, slik at folk selv kan vurdere hva som er trygt og hva er ekte. Ja, så blir det selvsagt mer synsing, men nå grunnlag av mer fakta. Diskusjonen om det nasjonale skredvarselet, som ble lansert med full tyngde sist vinter, kommer til å nå nye høyder på årets konferanse i Sogndal.
Jeg var ikke der for ti år siden på Stryn, da «gale» frikjørere og «gammeldags» skredekspertise braket sammen i full konfrontasjon. Siden har det vært så mye fred og forsoning at noen klager på at det er for tamt. Som når gamle «går rundt»-profeter nikker anerkjennende til vurderingene som er gjort for filminnspillinger i stupbratte snøflanker.
Men det er fortsatt mye å lære og nok av nerve i salen.
Vil du være der når Nils Faarlund reiser seg for å stille et spørsmål som egentlig er en historie om hans møte med tindenes friluftsliv i de tyske alpene? Når NVE braker sammen med NGI? Når en av de utenlandske ekspertene trekker inn et helt nytt perspektiv? Eller når DNT Ungs representant spør Fri Flyt om vi ikke driver for mye med ekstremsport og reklame til at vi egentlig har noe som helst vi skulle ha sagt om dette med skred? Ja, det vil du! Det kan du rett og slett ikke gå glipp av!
Dessverre gjør du det, hvis du ikke er påmeldt allerede. Vi som er så heldige å ha fått plass, møtes i Sogndal denne helga.
Norges Røde Kors Hjelpekorps, Norges Geotekniske Institutt, Den Norske Turistforening og Fri Flyt arrangerer Skredkonferansen. Bratt Moro og Høgskulen i Sogn og Fjordane er medarrangører i 2013.
