I media spekuleres det straks rundt hvem som kan stikke av med medaljene. Olympiatoppen kommer på banen med store planer, budsjetter, barmarkstreninger, stipendordninger, slyngetrening, Cooper-test og tilbud om fysikalsk behandling. Twintip blir tatt under vingene til Norges Skiforbund og får sin plass blant de tradisjonelle vinteridrettene. Unge gutter og jenter på ski drømmer om å en gang få delta i OL og ivrer til organiserte treninger et par ganger i uka. Det er nå fullt mulig å satse på en karriere, på lik linje med fotball, langrenn og alpint. Jo mer du trener og flinkere du blir, jo større er sjansen for å lykkes.
Samtidig starter en heftig debatt om hvor fryktelig det er at slopestyle har blitt OL-gren. Enkelte raser mot det de mener er et maktapparat som overhodet ikke vil sporten godt. De vil bare melke populariteten gjennom å lokke unge TV-seere til skjermen. Vi som husker Nagano-OL i 1998 får fort følelsen av at det er som om Terje Håkonsen er reinkarnert i en haug nettdebattanter med to ski på beina. Folk raser mot at IOC skal ta over sporten og gjøre den til noe forferdelig. Virkelig? Hvis det er snakk om at OL skal ramme noen som helst må det være de potensielt fire jentene og fire guttene som blir tatt ut på landslaget for å representere Norge noen dager hvert fjerde år. Snøen på fjellet, i gata eller hoppene i parken du liker så godt kommer mest sannsynlig til å være helt likt uavhengig om det i framtida kjempes om edelt metall på andre siden av jordkloden noen dager i februar.
Ellers er det mye man kan si om OL.Man kan kritisere IOC for å ha lagt OL til Sotsji i Russland. Eller se med vantro på hvordan de bruker de olympiske leker som en reklamejippo for sitt semi-autoritære antidemokrati. Men hva om det ikke ble noe OL på oss. Hva om det bare fortsatte slik det har vært. Er det noe bedre at store selskaper som tjener penger på å fôre barn og unge med sukker skal sitte med esset i ermet?
OL vil jevne ut balansen. Selv om Truls Dæhlie i VG ikke nevnte slopestyle blant medaljegrenene på ski til Sotsji, er twintip, friski eller hva du vil en stor idrett i Norge. Eller aktivitet om du vil. For det er jo akkurat det det er for de fleste. For meg, deg og kompisene våre. Vi kjører på ski fordi vi synes det er innmari gøy. Men de som vil satse må jo få lov til det. Den organiserte delen vil gi barn og unge som ønsker å konkurrere i slopestyle og halfpipe det de trenger for å utfordre seg sjøl og leve et toppidrettsliv innenfor den sporten de elsker. Men det trenger ikke å bety at den spisses i bare én retning. Alle kan ikke bli Andreas Håtveit eller Tiril Sjåstad Christiansen.
«Er det noe bedre at store selskaper som tjener penger på å fôre barn og unge med sukker skal sitte med esset i ermet?»
Her i Fri Flyt drømmer vi om at det skal komme noen norske storfjellsjibbere på høyeste nivå. Folk som blander turnferdigheter de har lært i Heminghallen eller på låven med suveren skifølelse og fjelltrygge skredvurderinger. Ting går jo framover, og vi forventer at ungdommen skal sette handdrag 360 der vi har karra oss ut med skiene trygt pekende i fartsretningen. Det er sirkus vi vil ha. Enten det er i 20 meter per sekund motvind i en overhypa amerikansk terrengpark, i en turistby ved Svartehavet, på Grotli eller langt utti Lopphavet.
Og nåde dere, Olympiatoppen, om dere slipper denne twintipsatsinga så fort ilden er slukket i Sotsji. Slik dere gang på gang har gjort med skicrosslandslaget. Dere forvalter nå en del av sporten vår. For noen er det inngangsporten til kanskje å bli årets utøver i VG. For andre er det inngangsporten til et liv på ski.
Jeg håper at dagens twintipkids ikke slutter med ski når konkurransene blir for harde eller motivasjonen stagnerer. I fjellet vil du alltid finne nye utfordringer. Og du kan selv velge om du går for startnummer og isete landinger eller dyp pudder og kompisenes high-five. Husk at dere mest sannsynlig kan triks på ski som den jevne frikjører ville hogd av seg armen for å beherske.
Jibbefilosofen Erik Naess sa en gang: Jeg synes synd på folk som aldri har tatt en backflip.
Denne lederen står på trykk i Fri Flyt #102
