KOMMENTAR: Yin og Yang er sentralt i bl.a. kinesisk filosofi. Yin er rolig, mykt og sakte og representerer det «feminine». Yang er motsatsen: Det er det raske, harde og aktive som representerer det «maskuline». Oversatt til skrednorsk betyr det at du alltid kommer trygt hjem fra tur i Yin-terreng fordi der har du «trygghetsgaranti». Motsatsen er det farligste Yang-terrenget hvor selv et fall kan få fatale konsekvenser.
Hvilket terreng du velger har svært mye å si for din egen sikkerhet, og du bør alltid tilpasse tur etter forhold, ferdigheter og risikoaksept. Eller sagt på en annen måte, så må du tilpasse tur etter hvem du er og hvem som venter på deg hjemme. Det handler om Yin eller Yang.
Lovløse tilstander på topptur
Hvis du har nok penger, så kan du kjøpe deg en sprek sportsbil med topphastighet mer enn dobbelt av norsk fartsgrense. Bruken av bilen derimot er nøye regulert, og du kan miste retten til å kjøre bil hvis du bryter loven. På topptur i fjellet er alt annerledes. Der er det ikke veivedlikehold, og det er heller ikke trafikkskilt, fartsgrenser eller fartskontroll. Det er lovløse tilstander.
Tenk deg hvis det var tilsvarende i trafikken: Ville du kjørt som i dag, eller ville du kjørt saktere eller fortere? Mitt tips er at noen ville kjørt som noen svin og antall trafikkulykker ville økt dramatisk. Forebygging av trafikkulykker (i eksempelet hvor «alt er lov») ville da dreie seg om holdningsendring. Etter min mening er holdningsendring det viktigste virkemiddelet for å redusere skredulykker i friluftslivet.
Savn og smerte
I 2008 skrev jeg førsteutgaven av Den lille snøskredboka, som var en liten bok på 80 sider som introduserte internasjonal kunnskap i Norge som fortsatt er «state-of-the-art». Boka beskrev bl.a. begrep som vedvarende svake lag og den menneskelige faktor, og det var gledelig å oppleve at boka økte folks skredkunnskap. Samtidig førte den nye folkesporten «topptur», til at alt for mange hvert år døde i skredulykker.
I mange år var deler av min jobb å undersøke og skrive rapporter fra disse ulykkene. Det innebar møte med all sorg, fortvilelse og skyld som turkamerater og etterlatte følte. Spesielt smertet det at skredulykker så ofte innebar at noen mistet pappaen sin. Det åpenbare spørsmålet var hvorfor valgte de skredtatte for farlig terreng ulykkesdagen? De kunne vel valgt en annen tur som førte dem trygt hjem? Alt dette førte til Why2Go-metoden (uttales med engelsk uttale av ordene Why-Two-Go) som i 2016 kom ut i min bok Snøskred – Livsviktig kunnskap.
Why2Go-metoden
Terrengvalget ditt avgjør i stor grad om du vil komme trygt hjem fra tur eller ikke. Hvis du lærer deg å elske alle turer og alt terreng, så vil alle turer være flotte! Du kan da fråtse i attraktive alternativer til turer neste lørdag. Du kan planlegge fine Yin-turer (med «trygghetsgaranti») og eventuelt Yang-turer hvis forhold, ferdigheter og risikoaksept tilsier det.
Why2Go-metoden tar utgangspunkt i tre spørsmål som stegvis skal hjelpe deg i planlegging og gjennomføring av en tur som er riktig for DEG. Metoden ble forklart slik i utklipp fra boken Snøskred på 1-2-3 som kom ut i 2021:
TRINN 1:
Hvorfor skal dere på tur? Her defineres målene med turen i morgen ved å spørre «Why2GO?». Svarene kan for eksempel være: Komme på en trygg topp med fin utsikt, finne en trygg nedkjøring med god snø, være på tur med venner, komme i bedre form, eller kanskje hovedmålet er godfølelsen på Afterski etter en lang dag ute?
Eksempelet kan sammenfattes i at målet er en trygg og fin tur med påfølgende Afterski. For andre er målet med turen i morgen å bestige et stort og krevende fjell med nedkjøring av en hårete renne for å pushe grenser og kjenne på adrenalinet. Det er svært stor forskjell i folks mål med turen, og hva de ønsker å oppnå. Dermed er det også svært stor forskjell i HVOR folk bør drar, og hva som er den optimale turen i morgen. Trinn 1 skal bevisstgjøre deg din risikoaksept, målene med turen og grensene for hva en optimal tur i morgen kan og ikke kan inneholde.
TRINN 2:
Hvor skal dere dra for å nå målene? Her planlegges turen etter forholdene, ferdigheter og risikoaksept. Aksepterer dere liten risiko, så benytt planleggingsverktøy for trygge turer med liten risiko som unngår farlig terreng og farlige forhold. Tilpass turen etter den i gruppa som har dårligst ferdigheter og lavest risikoaksept. Aksepterer dere høy risiko, hvor målet er å pushe grenser og kjenne på adrenalinet, så vil dere ikke velge tur i lett terreng. Selv om du aksepterer høy risiko, så må du unngå idiotisk høy risiko og tilpasse hva du gjør etter forholdene, ferdigheter og risikoaksept. Ingen lever lenge bare på flaks.
TRINN 3:
Hvordan gjennomføre turen på tryggest mulig måte? Dette handler blant annet om hvordan dere ferdes, det handler om terrengvalg i praksis, ferdselsrutiner og sikkerhetsutstyr. Det handler om kontinuerlig å vurdere forholdene, endre planer om nødvendig og i praksis ta kloke valg slik at turen blir tryggest mulig. Hvordan dere gjennomfører turen er essensen, alt annet er forberedelser til eksamen.
Kanskje synes du det jeg skriver er lite konkret, fordi det gir deg jo ikke svaret du trenger. Som du har skjønt så er svaret du trenger hvilket terreng som er riktig i dag, eller sagt på en annen måte hvilket terreng som er feil i dag. Et godt verktøy her er Afterski-metoden.
Afterski-metoden
Metoden utviklet jeg for mer enn 15 år siden. Navnet ble valgt for å poengtere at det er stor sannsynlighet å ikke bli tatt av snøskred med å følge metodens anbefalinger av terrengvalg. Og hvis du ikke blir tatt av skred, så kan du jo dra på Afterski! Metodens anbefalinger ble analysert av Ian McCammon i en stor amerikansk ulykkesdatabase som viste 93 % «forhindringsverdi» (93 % av ulykkene kunne muligens vært unngått om folk hadde fulgt metodens anbefalinger). Tenk deg 93 % reduksjon i skredulykker, da ville snøskred tatt til sammen 4 liv i Norge hvert 10-år og ikke typisk 60 liv som dessverre er realiteten. Tenk alle livene og lidelsene det ville spart.
Terrenganbefalingene i Afterski-metoden er tilsvarende anbefalingene i det Sveitsiske skredinstituttet (SLF) sin grafiske reduksjonsmetode (GRM-metoden) som også inneholder en illustrativ «risikoskala» for å forklare mulighet for å utløse skred en gitt dag. Det er opp til deg om du velger grønt eller rødt terreng på tur neste lørdag, men husk at konsekvensene av ditt valg kan ende ditt liv og endre livet til alle som er glad i deg.
Mitt råd er å elske turer i alt terreng du mestrer, og at Yang-terreng kun oppsøkes når snøen er helt stabil og skredfaren er liten. Husk alltid på de som venter på deg hjemme. Vi sees på afterski!
Denne teksten er skrevet av Kjetil Brattlien. Han er skredekspert, friluftsmann og forfatter av flere skredbøker.
