A: Begynne å kjøre mer brett (check).
B: Skrive varme hyllester til sløsjen (check når dette dokumentet er ferdig).
Jeg kan vel aldri toppe min forgjengers leder «Skal vi sløsj?!». Men om det er noen faste lesere som ennå ikke er overbevist, tenkte jeg skulle gi deg sju grunner til at sløsj er minst like fett som løs, ubunden snø.
1. Du kan sove lenge.
Sløsj = slakk morgen under dyna. Sløsjen er alltid best utpå dagen. Det vil si ingen alpin start eller jag om å være først på parkeringen.
2. Tryggere tilkomst.
Sløsjsesongen (mars-juni) sammenfaller med at veiene oftere er bare tørre. Underkjølt regn? Glassholke? Overlat det til januar.
3. Sløsjen blir ikke oppkjørt.
Løssnø er nesten alltid et nullsumspill. Den blir sporet opp, og det gjelder å være der først. Sløsjen? Den blir bare bedre jo mer folk det er.
4. Den finnes i nedfartene.
Om du bor et sted der det lokale anlegget har lite offpiste, må du ofte dra langt avgårde eller dra på topptur for å finne løssnø. Men sløsjen? Den er for alle, den komme til selv det minste og mest urbane drittskiskisenteret på våren.
5. Den er (relativt) trygg
Løssnø kommer ikke sjelden med vind og økt skredfare. Men sløsjen? Den kommer med sol og vindstille. Typisk er sløsjen best når det er faregrad minus 5 millioner i nedfartene i anlegget. PS: Topptur? Pass deg for sløsjskred på ettermiddagen.
6. Det gjør mindre vondt å tryne
Sløsj = soft landing.
7. Du slipper å fryse
Hettegenserføre! Sløsjen er best når du står på ski i 8-10 varmegrader, mens løssnøen er som løsest når det har snødd på -12. Det er kjappe 20 grader forskjell i favør sløsjen.
Det er bare én ting jeg ikke liker med slusjen. Litt nordavind, en sky foran sola eller litt nedfallstrekk fra en bre og så vipps er det glassholke der du etter planen skulle kose deg på mjuk snø i hettegenseren. Men egentlig er det fett med litt motstand, da blir de beste sløsjdagene bare enda mer verdt.
