For et par år siden smalt en kinaputt midt i det mest dedikerte av skimiljøet. Armada hadde sendt ut såkalte «cease and desist»-brev, et krav til et stort antall konkurrenter om å trekke produktene sine fra markedet og betale Armada for tort og svie. Bakgrunnen var et patent de hadde fått godkjent samme sommer. Sluggeren Rossignol, som selv har patentert det meste av gode- og dårlige ideer i preventivt øyemed, svarte med motsøksmål. Nylig har enda flere patentsøknader fra diverse aktører dukket opp, slik er kampen om beinet.
Detaljene i de ulike kravene skal jeg ikke gå for dypt inn i, men grovt fortalt hevder Armada at de har funnet opp kombinasjonen innsving, tapring, rocker og spenn, mens Rossignol hevder de har funnet opp at skia er breiest 5-15mm over et flatt plan. I Amerika kan du patentere det meste, så er det opp til rettsapparatet å fastslå om det er et gyldig krav. Advokatene vinner uansett.
Shane McConkey opplevde bare starten på det han satte i gang. Etter carving-revolusjonen og fatski-revolusjonen var det klart for normalisering, nå skulle vi slå oss til ro med skikkelig bredde på midten. Så kom rockeren og vi var i gang igjen. Hver sesong var bedre enn den forrige, på under ti år har normen blitt noe helt annet en det vi forestilte oss. Skikjøring har blitt enda bedre. McConkey mistet livet i en skibase-ulykke i 2009. Han har allerede legendestatus og den blir ikke mindre nå, han er den moderne skikjørigens revolusjonshelt. Løssnøkjøringens Che Guevara. Av ren nysgjerrighet finner jeg fram til Shanes avslåtte patentsøknad fra 2003. Han fikk den ikke godkjent, hvorfor det? Amerikanske patentkontor godkjenner det meste som ikke er patentert i USA fra før.
Endre Hals (35)
Endre er hjernen bak de tekniske målingene i Fri Flyts skitest, målinger som ingen andre gjør. Endre er også mannen bak customskimerkene Prog og EVI, og har med rette blitt kalt tidenes skinerd ved en rekke anledninger. Til daglig jobber han med skiproduksjon på Lønset i Sør-Trøndelag.
Les mer om skitesten og målingene i denne artikkelen.
Foto: Tore Meirik
Det blir innlysende etter fem minutter. Shane var ikke den første, han var ikke i nærheten en gang. Jeg følger referansene bakover i tid. I 1994 Får Jeff Sarver fra California godkjent en kort ski med kombinert spenn på midten og rocker mot tuppene. I 1984 Får Akitoshi Nishizawa fra Nagano godkjent negativt spente ski med utsving. Han beskriver inngående prinsippet bak «slarving», svingteknikken som Shane har blitt kjent for i ettertid. Shanes oppfinnelse fra 2001 (Spatula) var dermed patentert allerede på åttitallet. I 1982 Får Norman H. Johnston og David A. Johnston fra Indiana godkjent ski med negativt spenn, skia på tegningene har moderne, rund tuppform og innsving. Det første som slår meg er Völkl Katana og Gotama. Ikke de gamle, men de nyeste med gjennomgående rocker og lav tupp bak. Og helt tilbake til 1965 får Leland R. Werntz godkjent en ski med markert rocker i framskia og lav rocker bak. Den kunne like godt vært i butikkene i dag. Og dette er bare de amerikanske patentene.
M. Marie Antoine-Jean De La Besse står det på et gammelt fransk patentbrev. M. betyr at det er en mann til tross for at han het Marie. Den 16. januar 1907 beskriver dette patentet ei ski med rocker i fram- og bakski, flatt midtparti og krappere bøy mot tuppen. Armada og de andre hevder de har funnet opp kombinasjonen innsving og rocker med diverse former for tapring og spenn. At et patent fra 1907 beskriver rockeren og en sveitser beskriver innsving med tapring i 1950 (L. Beerli) affiserer ingen når det er snakk om penger.
Tenk deg at du lever i en verden der alt av ski på markedet har SFI 99999, er minst 210cm, har 100m svingradie og 2cm høyt spenn. Det var virkeligheten til oppfinnerne bak de gamle skipatentene. Og det forklarer hvorfor alle rocker/taper- oppfinnelsene fra før 2000 beskriver hvordan vi kan gjøre det lettere å svinge på ski. Men når rockerski tydeligvis virker, hvorfor ble det ikke en umiddelbar suksess?
Rockerski ble sannsynligvis testet flere ganger i løper av forrige århundre. Men oppfinnelser som gjør noe lettere blir ofte stemplet som juks av dem som har lært seg det gamle utstyret. Vi som pinte oss ned bakkene i lærstøvler langt inn i dataalderen har lært noe om det. Rockerskia ble først en kjempesuksess i det de ble solgt inn av forbildene våre, alle vil være en skihelt.
I boka «Samiske oldski» beskriver Ørnulv Vorren myrfunn av gamle samiske ski. Dette var ski med breie midjer, negativt spenn, gjerne med utsving eller rette sider. Dette var ski av heilved og måtte ha spisse tupper for ikke å splittes foran. Bortsett fra spissen er det lite som skiller dem fra moderne frikjøringsski, snø var snø som nå og det var tydelig at dette er en geometri som har stått seg over svært lang tid. Dessverre fantes det hverken advokater, patentkontor eller frikjøringsstjerner for fem tusen år siden.
Og dette er umoralen: Det eneste som skiller Volant Spatula (2001) fra Nishizawa-skia (1984) eller Drevja-skia (3000 år f.kr) er skikjøreren. Da McConkey spente på seg vannskia og brøytet vei for alt som kom etterpå var det ingen som så sporene som var der fra før.
Denne artikkelen sto på trykk første gang i Fri Flyt nummer 87, fra mars 2012. Fri Flyts elektroniske arkiv finner du her, og nettversjonen av skitesten her.
