Budskapet er krystallklart; ungdommen sier JA til OL. En meningsmåling gjort av TNS Gallup 11.-22. juni viser at 52,3% av de under 29 år er positive til et OL. Bare 28,3 % er negative. At dinosauriske opinionsledere ønsker seg større fokus på eldreomsorg enn idrett er forståelig. Det er nå det gjelder, dette er vårt OL!
LES MER: DE UNGE SAMLER SEG OM OL OG PARAOLYMPICS
OL 2022 – Et vinter OL på hellig grunn!
De fleste vet det ikke, men Oslo er ski-idrettens «hellige gral». I lykkelig uvitenhet utøves det skisport daglig i vinterhalvåret, på alle nivåer, med ett mål for øyet; å oppnå «skiglede». Dette særnorske uttrykket som nærmest blir idiotisk å forsøke å oversette, men som er trygt innøvd i alle nordmenns vokabular. Oslo er garantert den hovedstaden i verden med mest skiglede pr. capita, og selvfølgelig er det dette et vinter-OL skal handle om.
«Oslo er garantert den hovedstaden i verden med mest skiglede pr. capita, og selvfølgelig er det dette et vinter-OL skal handle om»
Da Huseby rennene i bydel Ullern (= fra norrønt, skiguden Ull!), ble arrangert for første gang i 1879, var det få som trodde at dette skulle bli noe annet enn en lokal beskjeftigelse for Oslofolk med tid til overs. Ennå mindre at det på sikt skulle bli en global idrettsbevegelse med over 100 millioner utøvere på verdensbasis.
Kong Oscar II satt opp Kongepokalen som førstepremie og det ble raskt liv å røre - bygdefolket strømmet til. Særs fra bygdene i indre Telemark og Morgedal, der Norges første, internasjonale «superstjerne» skulle komme fra Sondre Norheim var forut for sin tid! Allerede ved de første
ILDSJELA: Etter at Luytkis la den profesjonelle skikarrieren på hylla har engasjementet fortsatt i form av rekrutterende virksomhet. Bilde: Christian Nerdrum
Huseby-rennene var han blitt 40 år, og selv om han tokfjørlette nedslagtil langt oppi 50 åra, var han allerede ferdig med konkurranseidrett. Som så mange andre med eventyrlyst og skrinn lommebok gikk ferden til Amerika, der han drev utstrakt kulturformidling og var med å danne grunnlaget for den skisporten vi ser i dag.
«Uten Sondre; intet Aspen, intet Vail, intet Val d’Isere, intet Holmenkollen. Jeg tviler til og med på at det hadde vært noen Olympiske Leker, foruten denne store mannen».
- Ambassadør Tom Vraalsen
Det handler ikke lenger om Sondre, men om arven han etterlot seg, skigleden/leiken og
formidlingen av denne. Etter Sondre kom Hemmestveit’ene, et brødre-kobbel fra Sondres hjembygd, som dominerte skisporten de neste tiårene. De òg fòr til Amerika og ble kulturimperialister med skileikens budskap.
I dag er det nærmere 30 millioner utøvere som driver en eller annen form for skisport, bare i USA...
Dette har vi råd til!
Et OL er så mye mer enn en statsgaranti på 35 milliarder, et pampevelde og en folkefest for Oslo-beboere, med en sviende bakrus. Det har en direkte effekt på næringsliv, frivillighet og innsats nasjonalt. Etterdønningene etter OL på Lillehammer skaper fremdeles bevegelse i idretts-Norge. Pappaen som stiller opp hver torsdag i den lokale kleiva, mammaen som går turer i marka med vesla og alle de andre som stiller opp i verv og styre rundt om og som jobber gratis, millioner av timer hvert år. Når man skal gjøre en nytte/kost vurdering, så er det dette som er den reelle gevinsten!
«Pappaen som stiller opp hver torsdag i den lokale kleiva, mammaen som går turer i marka med vesla og alle de andre som stiller opp i verv og styre rundt om og som jobber gratis, millioner av timer hvert år»
Når politikerne slenger ut et tall på x antall milliarder som en antatt prislapp, så er det et opportunistisk og unyansert bilde av hva investeringen innebærer. Folk flest går seg blinde, av forståelige årsaker. 14 milliarder skal investeres i; blant annet 250 politibiler som senere skal spres over hele landet, telekommunikasjonsløsninger som krever oppgradering og sårt tiltrengt anleggsutvikling. Det private næringslivet overbyr hverandre på de 10 milliardene som skal dekkes av private investeringer - og inntektssiden, med blant annet økte TV-rettigheter vil sørge for at kostnadsrammen er en helt annen enn det som blir fremstilt. Totalt snakker vi om 3 milliarder i året frem til 2022, over et statsbudsjett på 1200 milliarder! Dette er investeringer som uansett må til. Det et OL i Oslo gjør, er å sette en tidsfrist for disse investeringene, og det faller tydeligvis ikke i god jord hos enkelte…
FREMTIDSSCENARIE: Slik skal det altså se ut i 2022, dersom Oslo får OL og arkitektkontoret Snøhetta får det som de vil. Illustrasjon: Snøhetta
For neste generasjon vil det i hovedsak handle om etablering av snøparker og anleggsutvikling i tråd med nye behov. Ungdommen i dag er annerledes enn for 20 år siden. De kjører baklengs, de hopper og leker seg med elementer i snøparker landet rundt. «Verdens største ungdomsbevegelse på snø» er det alle snakker om i IOC og regnes som det «neste store» i OL sammenheng.
«Dette er investeringer som uansett må til. Det et OL i Oslo gjør, er å sette en tidsfrist for disse investeringene, og det faller tydeligvis ikke i god jord hos enkelte»
Halfpipe, skicross, slopestyle er grener som allerede er tatt opp som en del av IOCs fornyelsesprosess, og i 2022 er det sannsynlig at nettopp disse grenene er de som får mest oppmerksomhet. Er det ikke naturlig da at vi nettopp her i Oslo, skisportens arnested, samler oss om et vinter OL? Verdens største idrettsarrangement på snø!
Et OL i Oslo vil sikre utviklingen av freestylegrenene og gi 100-tusenvis av barn og unge inspirasjon og muligheter i de kommende årene.
Noe av det viktigste med et OL er muligheten til å kommunisere globalt. For oss som er opptatt av idrettsverdier, er dette særlig en god begrunnelse. Vis dem hva vi er lagd av! Hundretusener av tilskuere som strømmer til skogs og til fjells og som viser verden, med smil, armer og bein, med skrik og hoi, med latter og gråt; hva skiglede egentlig handler om! Følgelig; at det ikke er 300 milliarder som må til, men kombinasjonen; menneskelig glede og spill.
Da OL på Lillehammer ble arrangert, hadde det en kostnadsramme på 7 milliarder kroner. Oljefondet har tikket og gått siden den gang og ved skrivende stund noterer jeg 5.410.359.150.000 and counting, altså ca. 5400 milliarder. Satt i perspektiv; dersom du hadde en 500 lapp i lommeboka, så ville utgiften ved et OL i Oslo representert 35 øre. Et helt normalt gebyr ved bruk av visa kortet i butikken…
http://www.oljefondet.no/#/forside
«Satt i perspektiv; dersom du hadde en 500 lapp i lommeboka, så ville utgiften ved et OL i Oslo representert 35 øre. Et helt normalt gebyr ved bruk av visa kortet i butikken»
Velkommen hjem!
35 milliarder er mye penger. Og man kunne helt sikkert fått mange epler og pærer, men målet må være å vise at vi kan arrangere et OL - uten å måtte gjøre det til en ørkesløs pengegalopp. Dette har vært kjernen i nei-sidens argumentasjon siden starten. Men, i stedet for å male fanden på veggen og tillate spekulasjoner rundt en kjempesprekk økonomisk, så velger jeg å være optimist. La oss legge premissene for det eneste naturlige valget i 2022. Det er Oslo nå i posisjon til. I Kina driver de med turn og porselen og i Kasakhstan sykler de og gjeter sauer. At Oslo nå er en offisiell kandidat-by, sammen med Almaty og Beijing, styrker bare kandidaturet vårt om å få OL hjem.
FRI FLYT-LESERNES SVAR: Da Fri Flyt spurte leserne om Norge burde søke om OL i Oslo, var det et klart JA blant landets befolkning. Oppsiktsvekkende var det dog at de som ikke kommer fra Oslo var mer positive enn oslofolket selv. (Undersøkelsen ble gjort september 2013).
Et OL i Oslo er en hjemkomst, en erkjennelse av opphavet og en utfordring til verden! En utfordring som går på å slå oss på hjemmebane, i idretter vi har skapt og dominert, gledet oss over og lært bort. Men ikke bare det, det er en mulighet til å legge premissene for hvordan verdens viktigste idrettsarrangement på snø skal formes for fremtiden! Fokus på prestasjon og idrettsglede, fremfor pengegalopp og skjulte agendaer. Alle vil være vinnere.
Det er en mulighet vi ikke må forspille. Det må være på våre premisser og de store idrettsøyeblikkene skal tilegnes utøverne og idrettsgleden fremfor diktaturer med helt andre politiske motiver enn felleskap og «økt forståelse mellom mennesker for derved bidra til en fredeligere og bedre verden» - som gjengitt i det Olympiske Charter.
Å være eller å ikke være…
At Oslo 2022 blir det viktigste OL siden Chamonix 1924, er jeg ikke i tvil om!
For meg så handler det om «å være eller å ikke være». Dersom vi ikke tar grep om idretten og velger OL til Oslo nå, så kan vi like godt gi blaffen i hele OL og dernest gi tapt det viktigste idrettsarrangement på snø globalt.
«Dersom vi ikke tar grep om idretten og velger OL til Oslo nå, så kan vi like godt gi blaffen i hele OL og dernest gi tapt det viktigste idrettsarrangement på snø globalt»
Norge er verdens beste vertsnasjon, det er hevet over enhver tvil. Holmenkollen er i dag synonymt med skisport verden over, og det er hit alle utøvere ønsker seg. Ikke på grunn av de prangende anleggene, de røde løperne eller den høye sjampanjeføringen, men på grunn av stemningen! Stemningen som føles som en direkte overført energi fra folkemassene som står tett på, i skog og mark. Selve definisjonen av skiglede er huiingen og hurraropene blant publikum - og er det en ting, så kan vi love akkurat dette.
Men uten ungdommens engasjement så får pampene råde. At det nå er klart flertall blant de under 29 år som sier JA til OL er gledelig, uten at det foreløpig har betydning for om Oslo blir vertsby eller ikke. Den viktigste jobben gjenstår, og det er her du kan gjøre en forskjell; vær med å driv frem fornyelse i IOC, fortsett å stem JA!
