TRYGG LINDKJØLEN (25)
Har kjørt ski hele livet, og deltatt i konkurranser i parkgrenene og kulekjøring fram til 15-16 års alder. Deretter gikk fokus gradvis over på fjell og linjer. Men Trygg takker sjeldent nei til å hike rails, selv om det er store linjer som gjelder. Har noen pallplasser fra her og der opp igjennom åra, men først og fremst består CV´en av mye skiglede og faceshots de siste årene.
Foto: Privat
Freeride World Tour (FWT), må bestemme seg. Enten er juniorene gamle nok til å vurdere linjene sine selv, eller så er de ikke det. Det nye saltoforbudet viser at FWT har feil fokus for frikjøring.
Det er sjelden noe engasjerer meg så mye at jeg føler for å skrive et leserinnlegg, men da jeg leste at FWT skal forby saltoer i juniorkonkurransene sine, traff det altfor nært hjemme.
Frikjøring og konkurranser har i mine øyne allerede noen iboende kvaliteter som ikke stemmer overens med hverandre – hvor fri er man egentlig som skikjører når man kun kjører i en avgrenset forutbestemt fjellside der man prøver å tilfredsstille noen andres konservative forestillinger om hva som er bra skikjøring?
Og i tillegg: hvor fri blir man som skikjører dersom man vokser opp med å trene mot slike konkurranser, akkurat på samme måte som utøvere i alpint, hopp, eller kulekjøring trener mot sine spesifikke konkurransegrener? – Ikke veldig.
Da jeg vokste opp gikk vi på telemarktrening, og tidlig på 2000-tallet, da twintipski kom til barn, gikk vi over til fast hæl og begynte på «freestyletrening». Treningen var så klart til en viss grad rettet mot konkurranser, men formålet var at de som likte å ha det gøy på ski, men som ikke likte å trene seg lei mot konkurranser, også skulle ha et sosialt samlingspunkt i skisenteret.
I gamle dager var kulekjøring en integrert del av freestyletreningen, og jeg husker at vi hørte snakk om en fjern fortid der saltoer var ulovlig i kulekjøringskonkurranser. Det var noe av det teiteste vi hadde hørt. Og se hvor stor oppslutning kulekjøringen har i dag. Hadde det ikke vært en del av OL, hadde sporten allerede dødd ut.
Hele livet mitt har jeg sett folk drive aktivt med skisport, for så å slutte når de innser at de ikke kommer til å bli proffe, når de går lei av at hverdagen deres kun består av trening, eller når prestasjonspresset dreper skigleden deres. Ikke slutte å kjøre aktivt, men slutte på ski. De går lei av å stå på ski.
Frikjøring har for meg representert motsetningen til denne typen skisport. Når man driver med frikjøring, gjør man det kun av indre motivasjon, man gjør det ikke for noen andre. Frikjøring setter ingen press på deg, og den har ingen forventninger til deg – hvis du har det gøy, gjør du det rett.
Når jeg leser at FWT nå skal forby saltoer i juniorkonkurransene sine, bryr det meg på et litt dypere nivå enn hva kun angår konkurranser. Det representerer en kursendring i feil retning for frikjøring som sport. Det representerer for min del det første steget mot at frikjøring skal bli en konkurransegren som folk trener mot, for så å gå lei av, og slutte med – akkurat som alpint.
Det er viktig for meg at FWT ikke skal bli enda en stor idrettsorganisasjon uten kontakt med grasrota i idretten, som dreper idrettsgleden og skigleden til folk. Det er viktig at vi ikke lar FWT gjøre frikjøring til noe annet enn det sosiale samlingspunktet for oss som har lyst til å ha det gøy på ski. Dersom den dagen kommer, at treneren til en frikjøringsgruppe annonserer til sine unge shreddere at de ikke skal trene på flips før de nærmer seg senioralder fordi det ikke lønner seg i konkurranser, da er poenget borte.
På FWT sine nettsider begrunner de avgjørelsen sin å forby flips i juniorkonkurranser med at det vil være skadeforebyggende både under trening og konkurranser. De utdyper videre at reguleringen vil pushe juniorer til å fokusere mer på teknikk, linjevalg, flyt, og spins i treningen sin. Til dette vil jeg først å fremst påpeke at hvis noen «trener» frikjøring for å konkurrere, har de misforstått hva frikjøring går ut på. Jeg syns også at det er rart at FWT syns juniorene har god nok risikovurderingsevne til å plukke og shredde linjer i store, bratte fjell, navigere seg ned mellom klipper og sende store dropp, men ikke til å vurdere hva slags triks de er i stand til å gjøre i disse omgivelsene. Personlig mener jeg risikoen knyttet til brattheten på en fjellside, farten man har, og størrelsen på klippene man sender er mye mer betydelig enn den knyttet til triks.
Ville det ikke vært mer naturlig å sette aldersgrensen til frikjøringskonkurranser et sted der man tror utøvere er i stand til å gjøre helhetlige risikovurderinger, heller enn å implementere reguleringer som de selv anerkjenner at kan begrense progresjonen til en generasjon med frikjørere?
Jeg håper alle juniorene som deltar i konkurranser under FWT gjør det av egen indre motivasjon, og aldri velger bort en pudderdag til fordel for å fryse på toppen av en konkurranseface, og jeg håper også at de boikotter den nye regelen til FWT så godt det lar seg gjøre. Hvis vi gir FWT inntrykket at denne typen regulering er greit, kommer de til å fortsette med det.
