Observasjoner fra målområde/ camp:
Men mann nok til å tape er disse storkara sjelden.
Disse guttevalpene som hyler og skriker «di kjerring», mens snusen renner som en gjørmebekk nedover framtenna. De banner å sverter, og minner mest om en flokk sultne ulver der de raver rundt i teltleiren. De går sjelden lenger en tre steg bort fra bålet, når de må lette på trykket. Heller ikke da er de spesielt treffsikre, men sikter etter beste evne på hverandre. De vasker ikke ullundertøyet sitt, i frykt for å bli forvekslet med «ei kjerring». Og for å være helt sikre på at det aldri skjer, så har de en hjemmelaget tatovering av en penis, som så klart er et resultat av et fuktig nachspill, på foten. Classic. De gidder ikke grille pølsen før den inhaleres, og om de kommer i klammerier tar det ikke lang tid før de vifter med knyttneven. «E SKA JAGGU TÅ DE GUT!» skriker de og veiver med bein og armer, før de bikker bakover i en slags akevitt furore.
«Ikke kjør som ei kjerring» skriker de. Neivel, ikke oppfør deg som en neandertaler svarer «kjerringene» og tenker lengselsfullt på disse gentlemenna de har sett på TV. Ryktene skal ha det til at de finnes. Altså disse som ikke innleder en samtale med å spørre hvor mange kilo du har i puppen, eller om søsteren din er fin.
Du er sabla stor i kjeften. Men når din egen «kjerring» kommer og setter seg pent og pyntelig ved siden av deg, er det slutt på det. Da oppfører du deg utelukkende som en vott. Og om du mot alle odds, faktisk presterer å tape mot ei «kjerring» som har kjørt fra deg på ski, kommer unnskyldningene som perler på en snor.
Men det er helt greit. For så lenge du ikke har dekning for å være stor i kjeften, så er det på mange måter bare søtt. Og søt er nok det verste adverbet en kan slenge etter dette kaliberet. Men sett deg ikke ned å grin.
For skal du etter beste evne rakke ned på «kjerringene», så må du tåle et indirekte spark i ballene som svar på tiltale.
